Han er Gud og var med i skapelsens morgen da Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde!» Han er fra evighet til evighet og er uten begynnelse og uten noen ende — og Han var villig til å komme ned til vår jord i menneskelig skikkelse. Det er Bibelens Jesus!
Han ble født av Maria som var jomfru og som ble befruktet på guddommelig måte. Bibelen sier Han «... ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» (Fil.2,7-8) og han er «... en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd ...» (Heb.4,15).
Gjennom hans lidelse og død på korset tok han all menneskets synd på seg, og fikk den straff som vi mennesker hadde fortjent. På den måten fikk mennesket mulighet til å få tilgivelse for all synd som er begått og kunne dermed bli forsonet med Gud. Han ikke bare tok straffen for synden, men gjennom hans død og oppstandelse gjorde han det mulig å bli født på ny. Derfor innebærer frelsen å dø fra sitt gamle liv og få et nytt åndelig liv – det er å bli født på ny!
Gud hadde profetert mange hundre år tidligere i profeten Esekiel 11, 19-20: «Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem.... slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem.» Det gjorde Jesus mulig ved sin død og oppstandelse.
Fra fiender til venner
Alle mennesker har syndet og gjennom det blitt Guds fiender. Men Bibelens Jesus var mellommannen mellom Gud og mennesker, som åpnet muligheten for at alle nå kan bli forsonet med Gud. Dette skjer når vår synd blir tilgitt og vi begynner å leve det nye livet, i lydighet mot Guds ord.
Gjennom troen på Jesus kan vi dø fra vår gamle syndige natur, få et nytt hjerte og en ny ånd, og bli etterfølger av Jesus og hans ord. Dette er ikke kun en engangsbestemmelse, men en daglig avgjørelse. Han sa det slik da han gikk omkring i menneskelig skikkelse: «den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verd.» (Matt. 10,38).
Han ga oss ett oppdrag
Da han avsluttet sin jordiske tilværelse og reiste hjem igjen til himmelen, taler han til sine disipler og gir dem det vi i dag kaller misjonsbefalingen. Han sa «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» (Mat 28,18-19).
Jesus kalte hans disipler den gang til å gjøre alle folkeslag til disipler, og denne befalingen gjelder fremdeles. Vi som har blitt hans disipler i dag, er befalt å gjøre disipler blant alle folkeslag. Hans disipler ble ikke kun bedt om å verve tilhengere — de skulle gjøre disipler og lære dem å holde alt det han hadde befalt dem (Mat 28,20).
Hvor er bibelens Jesus i dag?
Da Jesus forberedte sine disipler på at han skulle dra tilbake til sin Far i himmelen, sa han «... Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere ...» (Joh 14:2). Men han lovet også at han skulle komme igjen. Han sa at «... Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg ...» (Joh 14:3).
Han visste at det å være hans disippel ville by på forfølgelse og fortalte dem at «... I verden skal dere ha trengsel ...» (Joh 16,33). Men han forsikret dem om at de allikevel kunne være ved godt mot for «... han har seiret over verden ...» (Joh 14,33). Derfor sa han at de ikke skulle la deres «... hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!» (Joh 14,27). Midt i alt det som møter oss så kan vi stole på at han er med oss. Hebreerbrevet sier at han «... alltid lever for å gå i forbønn for oss ...» (Heb 7:25).
Han kommer igjen
Før Jesus reiste tilbake til sin Far lovet han sine disipler at han ville komme igjen. Men når han nå kommer igjen så kommer han som dommer. I slutten av Johannes Åpenbaring sier Jesus «... Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.» (Åp. 22,12).
Peter sa Jesus påla dem «... å forkynne for folket og å vitne at det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde ...» (Ap. 10, 42 ). Paulus skriver også til de kristne i Korint at «... Vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt ...» (2. Kor. 5, 10).
Vi blir frelst av nåde ved tro, og denne nåden virker fram et nytt liv i deg. Tegnet på at dette nye liv er i deg, er at du elsker å følge Jesus og hater synden. Da Jesus taler til sine disipler om å vokte seg for de falske profetene sier han at «... på fruktene deres skal dere kjenne dem.» (Matt. 7, 16). Når vi tror gir han oss sin Ånd og den vil virke fram «... kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse ...» (Gal. 5, 22). Paulus sier at dette er frukten av Den Hellige Ånd i oss.
Religionens Jesus
Den religiøse Jesus vi møter i mange sammenhenger i dag blir ofte presentert som bare kjærlighet. Det blir sagt at i GT får vi presentert en streng og skremmende Gud, men Jesus kom som en snill og vennlig Gud. En som ser «mellom fingrene» med hvordan du lever, bare du tror på Jesus. Men i Bibelen ser vi at Jesus også kunne bli sint — spesielt over religiøst hykleri. Ja, han gikk så langt at han kalte de skriftlærde «... hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet ...» (Matt 23,27).
Ja, Jesus kom med nåde, men han kom også med sannhet (Joh 1:14). Johannes 3:18 sier at «... Den som tror på Ham, blir ikke dømt ...», men samtidig sier Johannes 3:36 at den som «... ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham». Ofte får vi presentert Jesus som en melankolsk og halv-feminin mann med langt hår og en sau om halsen. Dette er ikke den Jesus Bibelen presenterer.
Ja, Jesus var full av nåde og viste inderlig barmhjertighet med dem som led. Men samtidig var Jesu tale direkte og han var ikke redd for å si ting som var politisk ukorrekt. Hans kjærlighet til mennesker og til sannheten gjorde at han sa det folk trengte å høre — uansett om de syntes det var behagelig eller ikke. La oss fremheve denne Jesus. Han som er full av både nåde og sannhet.