Ånden og Ordet: Nøkkelen til Liv og Kraft

Når det gjelder treenigheten, kan de fleste se for seg Gud Faderen—kanskje som den majestetiske Skaperen eller en skikkelse med langt, hvitt skjegg. Takket være filmer eller serien The Chosen har mange et bilde av Jesus som den langhårede, sandalbrukende læreren med et mildt uttrykk. Men når det kommer til Den Hellige Ånd, blir det hele litt mer uklart. For mange blir Ånden redusert til en mystisk kraft eller en vag atmosfære man føler under lovsang. Men hvem er egentlig Den Hellige Ånd?

La oss få dette klart: Den Hellige Ånd er ikke et "det". Han er en person—fullt og helt Gud, like mye som Faderen og Sønnen. Jesus gjorde dette tydelig ved konsekvent å referere til Den Hellige Ånd som "Han" (Joh 16:13-14). Ånden er ikke en upersonlig energi som svever rundt; Han er en guddommelig Hjelper, sendt for å vandre ved vår side på vår pilgrimsreise mot himmelen.

Å balansere Ånden og Ordet

Kristne faller ofte i én av to grøfter: enten å løfte Ånden over Ordet eller å klamre seg fast til Bibelen uten å anerkjenne Åndens rolle. Begge deler bommer på målet. Ja, Skriften er vårt fundament, og ingenting Ånden gjør eller sier vil noen gang motsi den. Men Bibelen blir mer levende når dens forfatter, Den Hellige Ånd, veileder oss i å forstå den.

Jesus advarte fariseerne om farene ved å adskille Skriften fra Ånden, da Han sa til dem: "Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem. Men det er disse som vitner om Meg. Og dere vil ikke komme til Meg for å få liv" (Joh 5:39-40). De kjente Ordet utenat og hadde studert Messias-profetiene, men fordi de manglet Ånden, klarte de ikke å gjenkjenne Messias, selv om Han stod rett foran dem. Balansen ligger i å la Ånden tale gjennom Ordet. 

Paulus uttrykker det samme og advarer om at Ordet uten Ånden kan være dødelig. Han skriver: "Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende" (2. Kor 3:6). Skriften kan nemlig misbrukes til å skape trelldom og loviskhet når den skilles fra Åndens livgivende nærvær. Jesus måtte ofte minne de religiøse lederne om dette, som da Han sa: "Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten" (Mark 2:27).

Den Hellige Ånd gjør Bibelen levende

Den Hellige Ånd forvandler en tørr, intellektuell tilnærming til Bibelen til et levende og pulserende møte med Gud. Jesus beskriver Ham som strømmer av levende vann som skal flyte fra vårt indre (Joh 7:37-39). Uten dette vannet blir vårt åndelige liv—og ofte våre menigheter—tørre, stive og livløse. Men når Ånden får slippe til, kan selv de mest rutinemessige aspektene av troen flomme over av liv og glede.

Til kvinnen ved brønnen lovet Jesus: “… det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv …” (Joh 4:14). Den Hellige Ånd tar Skriftens sannheter og gjør dem til en levende kilde som ikke bare forfrisker oss, men også alle vi møter.

Hvorfor trenger vi Den Hellige Ånd?

Det finnes utallige grunner til at vi trenger Den Hellige Ånd, men her er noen av de viktigste:

1. Han åpenbarer Jesus for oss: Uten Ånden forblir Jesus en historisk figur i stedet for en levende Frelser.

   
   

   "Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere."

   — Johannes 14:26

   
   

2. Han veileder oss i sannheten: Den Hellige Ånd hjelper oss å forstå dybdene i Guds Ord og gir oss kraft til å anvende det i våre liv.

   
   

   "Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale av seg selv, men det Han hører, skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme."

   — Johannes 16:13

   
   

3. Han utruster oss til å leve som Jesus: Å forsøke å følge Kristus i egen kraft er som å løpe et maraton med tom tank. Den Hellige Ånd fyller oss med kraften vi trenger for å leve ut troen.

   
   

   "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til jordens ende."

   — Apostlenes gjerninger 1:8

   
   

4. Han leder oss på vår reise: Enten gjennom overbevisning, trøst eller veiledning, er Ånden vår guddommelige turguide på vår pilegrimsreise.

   
   

   "Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn." — Romerne 8:14

Gud taler fremdeles

Noen tror at Gud nå kun taler gjennom det skrevne Ord, men det skyldes ofte at de ikke har erfart Den Hellige Ånd. Når du møter Den Hellige Ånd, oppdager du at Gud fortsatt har mye å si. Gjennom det Ånden åpenbarer for deg, blir Jesus mer levende og nærværende i ditt daglige liv.

Jesus sa til disiplene: "Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten" (Joh 16:12-13). Nå som Jesus er blitt herliggjort, har Den Hellige Ånd kommet. Han ønsker å tale til deg, og når du blir kjent med Ham, vil Han gjøre Jesus enda mer levende og virkelig i ditt liv. Den Hellige Ånd er ikke bare et teologisk konsept; Han er en person som ønsker et personlig forhold til deg. 

Den Hellige Ånd tar Skriftens sannheter og hjelper oss å leve dem ut på måter som bringer liv—ikke fordømmelse. Som en trofast venn vandrer Han ved vår side, lærer oss, utruster oss og oppmuntrer oss hvert steg på veien. Hvis du noen gang har følt at troen din er tørr eller ditt gudsliv er stivt, er Ånden klar til å forvandle det til en kilde med levende vann. La oss derfor ikke nøye oss med en enten/eller-tilnærming når det gjelder Ånden og Ordet. Vi trenger begge deler, og når de virker sammen, vil vi erfare en enda større fylde av det liv Gud har for oss.

Hva er vranglære?

Mange kristne bruker hyppig ordet «vranglære» og det å være på vakt når det kommer til vranglære er bra. Men hva er det egentlig som gjør en lære til vranglære, og er alt som blir kalt vranglære virkelig vranglære?

Bibelen er tydelig på at noe av det som skal kjennetegne de siste tidene er falske profeter og at folk «... etter sine egne lyster skal hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret ...» (2 Tim. 4:3-4). Disse falske profetene skal ikke komme som «indiske guruer» som åpenlyst fremmer en annen religion. Paulus sier at «... blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale ...» (Apg 20:30), og Johannes bekrefter at «... de gikk ut fra oss, men de var ikke av oss ...» (1 Joh 2:19).

Så hvordan avslører vi hvem disse «falske profetene» er? Og er all feil teologi vranglære? Eller er man en vranglærer om man ikke har 100% riktig teologi — i så fall er vi jo alle vranglærere, for ingen av oss har den hele og fulle sannhet. Som Paulus sa kjenner vi stykkevis helt frem til det fullkomne kommer (1 Kor 13:9-10).

Noen fokuserer veldig på åndelige manifestasjoner, men både Gud og djevelen kan forårsake det vi kaller åndelige manifestasjoner. Hva som undervises er en god måte å se om noe er godt eller dårlig, men også her er det ikke alltid lett å avsløre det falske.

Hold det sentrale i sentrum

Når det gjelder hva som er vranglære eller ikke, er det viktig å ha klart for seg hva som er kjernen i Bibelens budskap. Når kristne grupper kommer på avveie, er det ofte fordi grunnvollen ikke har vært helt på plass. På samme måte som grunnvollen til en bygning danner grunnlaget for resten av bygningen, er det de sentrale sannheter som bør danne grunnlaget for vår kristne tro. Når kristne grupper kommer på avveie er det ofte fordi grunnvollen har vært feil, eller fordi det sentrale har blitt skjøvet ut i periferien.

Når LITT av sannheten blir til HELE sannheten fører det fort til ubalanse og når det blir ubalanse kommer man ofte ut av kurs. Det skjer ikke nødvendigvis over natten, men litt etter litt kommer man lengre vekk fra det sentrale.

Det er sant at Gud ønsker å velsigne oss økonomisk, men når det meste dreier seg

om økonomisk velsignelse, blir det ubalanse. Den åndelige verden med dens engler og demoner er en bibelsk virkelighet, men når alt handler om engler og demoner blir

det feil. Ikke fordi disse ting ikke er bibelsk, men fordi når litt av sannheten får alt fokus

blir det ubalanse — og når det blir ubalanse kommer man ofte ut av kurs.

I diskusjon med Fariseerne sier Jesus om seg selv at «... Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein ...» (Matt 21:42). Så når det kommer til vår kristne tro er vårt forhold til Jesus det første som er viktig å ha på plass.

Jesus er ikke kun en av mange steiner — Han er hovedhjørnesteinen. Når man bygde hus på Jesu tid var hovedhjørnesteinen den stein som resten av bygningen ble bygget etter. Så når Paulus skriver «... Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen ...» (Ef 2:20), så sier han at det er Jesus som resten av vår tro bygges ut fra. Paulus sier at vi er «... bygd opp på apost-

lenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen ...» (Ef 2:20).

Vår grunnvoll består av mer enn kun Jesus, men Jesus er HOVEDHJØRNESTEINEN som resten skal passe sammen med.

Hvilket forhold har de til Jesus?

Når Johannes skriver om disse falske profetene, gir han oss et tydelig tegn på hvordan vi kan avsløre om noen kommer med vranglære. Hans første punkt er: «Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?» (1 Joh 2:22).

I dag er det nok mange som går litt glipp av dybden i dette verset, for ofte sier man «Jesus Kristus», som om Kristus var Jesu etternavn. Men ordet «Kristus» kommer av det greske ordet χριστός (chrīstós), som betyr «den salvede». På hebraisk brukte man ordet מָשִׁיחַ (Mašíaḥ, messiah), som betyr det samme.

Når Johannes skriver at disse vranglærerne fornekter at «Jesus er Kristus», sier han at de fornekter at Jesus er «den salvede» – og det å bli salvet i bibelsk betydning er å bli utrustet og satt til side for en bestemt oppgave.

Når det står at «Jesus er Kristus», betyr det at Jesus er den salvede, eller den som er utrustet til en bestemt oppgave – og hvilken oppgave var det Jesus var utrustet for? Engelen som åpenbarte seg for Josef sier at Jesus skulle «... frelse sitt folk fra deres synder ...» (Matt 1:21).

Jeg tror det viktigste punktet når det gjelder til å avsløre vranglære er å se hvilket forhold de som underviser har til Jesus. Ingen av oss har den hele og fulle sannhet når det gjelder teologi, men om vi ikke har et rett forhold til Jesus, spiller det ingen rolle hvor god resten av vår teologi er.

Vi kan intellektuelt formulere gode doktriner uten å være født på ny, men når det kommer til åndelig liv, er det noe kun Jesus kan gi. Og om evig liv sier Jesus at «... dette er det evige livet, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt ...» (Joh 17:3).

Når det gjelder hvilket forhold vi skal ha til Jesus, er det to ting som er viktige og som kommer tydelig fram i skriftene.

Det er Jesus som er vår frelser

Dette tror jeg er det absolutt viktigste å ha på plass. Ja, Gud er nådig og god, men vi er ikke frelst kun fordi Gud er nådig og god. Vi er frelst på grunn av vår respons, når det gjelder hva Jesus gjorde på korset. Som vi allerede har nevnt var engelens budskap til Josef at Jesus skulle frelse oss fra våre synder.

Paulus er tydelig på dette punktet når han til Timoteus skriver at det kun er «... én

Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus ...» (1 Tim 2:5).

I mange katolske kirker står det «igjennom Maria til Jesus», men dette stemmer ikke med Bibelen for Paulus slår fast at det er kun ÉN mellommann.

Når Peter og Johannes ble ført fram for det høye råd var hans bekjennelse at «... det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved ...» (Apg 4:12). Tydeligere kan man vel ikke si det.

Når noen introduserer andre som «mellommenn» mellom oss og Gud må vi være på vakt. Dette er et av de store problem med Den Katolske Kirkes lære. Selv om de bekjenner Jesus, så introduseres også Maria som en mellommann. De sier: «Ja, Jesus er mellommannen mellom Gud og mennesker, men Maria er vår vei til Jesus». Dette er ikke Bibelsk, for Bibelen sier at det kun er Jesus som er vår mellommann.

Jesus er Gud

De første kristne var helt innforstått med at det kun var én Gud, men allikevel blir Jesus omtalt som Gud — selv om de visste at Jesus ikke var samme person som Faderen.

De hadde ikke betegnelsen «treenigheten», men de hadde en tydelig forståelse av både Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd som Gud.

Når Tomas ser Jesus etter oppstandelsen sier han «Min Herre og min Gud!». Jesus irettesetter ikke Tomas for at han kaller Jesus Gud, men sier «Fordi du har sett Meg, Tomas, er du kommet til tro. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.» (Joh 20:28-29). Hva var det Tomas hadde kommet til tro på? Jo, det var det han nettopp hadde bekjent, at Jesus var Herre og Gud.

Når Jesus åpenbarer seg for Johannes sier Han «... «Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden ...» (Åp 1:8) og det er vel nesten ikke noen tydeligere måte å si at man er Gud på enn dette.

Bekjennelsen av Jesus som Herre var så essensiell at Paulus sier at dette er måten vi blir frelst på — ved å bekjenne Jesus som Herre og tro at Gud oppreiste Ham fra de døde (Rom 10:9-10). Det ordet som på grunnteksten blir bruk for «Herre» i skriftsteder som Romerbrevet 10:9-10 er det greske ordet «Κύριος» (Kyrios). Dette er det samme ordet som blir brukt for å oversette det hebraiske navnet for Gud, YHWH (יהוה) i GT.

Tro på Jesus

Troen på Jesus er essensiell og det er ikke likegyldig HVA du tror, når det kommer til Jesus. Han er hjørnesteinen, og alle andre «steiner» som legges, må være i samsvar med Ham og Hans lære.

Når det kommer til vår frelse er Jesus tydelig på at Han er «... veien, sannheten og livet ...» (Joh 14:6) og at ingen kommer til Faderen uten gjennom Ham. Han er ikke kun en god lærer, salvet profet eller engel. Han sier om seg selv at «... den som har sett Meg, har sett Min Far ...» (Joh 14:9) og med dette understreker Han sin guddommelige natur og likestilling med Gud Faderen.

Johannes 3:16 gjør det klart at Jesus var sent av Gud for å frelse oss. Vår frelse er ikke bygget på hvor gode vi er, men på hva Jesus har gjort for oss. Dette bekrefter Paulus når han sier at «... mennesket ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus ...» (Gal 2:16) og at vi «... ved troen har fått adgang til denne nåde som vi står i ...» (Rom 5:2).

Et hus er mer enn kun grunnvollen

Når man bygger et hus, vet man at huset består av mer enn bare en grunnmur. Men hvis grunnmuren ikke er solid, vil dette bli tydelig senere i byggeprosessen. Først og fremst må hjørnesteinen legges, som alt annet skal bygges ut fra. Deretter finnes det flere andre elementer som Bibelen beskriver som troens grunnmur. Disse elementer blir nevnt i Hebreerbrevet 6:2 og er:

• Omvendelse fra døde gjerninger

• Tro på Gud

• Lære om dåp

• Håndspåleggelse

• De dødes oppstandelse

• Evig dom

Vranglære oppstår når man underviser om ting som verken harmonerer med Jesus som hovedhjørnesteinen, eller den grunnvollen som bygges ut fra ham.

Hvem er bibelens Jesus?

Han er Gud og var med i skapelsens morgen da Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde!» Han er fra evighet til evighet og er uten begynnelse og uten noen ende — og Han var villig til å komme ned til vår jord i menneskelig skikkelse. Det er Bibelens Jesus!

Han ble født av Maria som var jomfru og som ble befruktet på guddommelig måte. Bibelen sier Han «... ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» (Fil.2,7-8) og han er «... en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd ...» (Heb.4,15).

Gjennom hans lidelse og død på korset tok han all menneskets synd på seg, og fikk den straff som vi mennesker hadde fortjent. På den måten fikk mennesket mulighet til å få tilgivelse for all synd som er begått og kunne dermed bli forsonet med Gud. Han ikke bare tok straffen for synden, men gjennom hans død og oppstandelse gjorde han det mulig å bli født på ny. Derfor innebærer frelsen å dø fra sitt gamle liv og få et nytt åndelig liv – det er å bli født på ny!

Gud hadde profetert mange hundre år tidligere i profeten Esekiel 11, 19-20: «Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem.... slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem.» Det gjorde Jesus mulig ved sin død og oppstandelse.

Fra fiender til venner

Alle mennesker har syndet og gjennom det blitt Guds fiender. Men Bibelens Jesus var mellommannen mellom Gud og mennesker, som åpnet muligheten for at alle nå kan bli forsonet med Gud. Dette skjer når vår synd blir tilgitt og vi begynner å leve det nye livet, i lydighet mot Guds ord.

Gjennom troen på Jesus kan vi dø fra vår gamle syndige natur, få et nytt hjerte og en ny ånd, og bli etterfølger av Jesus og hans ord. Dette er ikke kun en engangsbestemmelse, men en daglig avgjørelse. Han sa det slik da han gikk omkring i menneskelig skikkelse: «den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verd.» (Matt. 10,38).

Han ga oss ett oppdrag

Da han avsluttet sin jordiske tilværelse og reiste hjem igjen til himmelen, taler han til sine disipler og gir dem det vi i dag kaller misjonsbefalingen. Han sa «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» (Mat 28,18-19).

Jesus kalte hans disipler den gang til å gjøre alle folkeslag til disipler, og denne befalingen gjelder fremdeles. Vi som har blitt hans disipler i dag, er befalt å gjøre disipler blant alle folkeslag. Hans disipler ble ikke kun bedt om å verve tilhengere — de skulle gjøre disipler og lære dem å holde alt det han hadde befalt dem (Mat 28,20).

Hvor er bibelens Jesus i dag?

Da Jesus forberedte sine disipler på at han skulle dra tilbake til sin Far i himmelen, sa han «... Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere ...» (Joh 14:2). Men han lovet også at han skulle komme igjen. Han sa at «... Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg ...» (Joh 14:3).

Han visste at det å være hans disippel ville by på forfølgelse og fortalte dem at «... I verden skal dere ha trengsel ...» (Joh 16,33). Men han forsikret dem om at de allikevel kunne være ved godt mot for «... han har seiret over verden ...» (Joh 14,33). Derfor sa han at de ikke skulle la deres «... hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!» (Joh 14,27). Midt i alt det som møter oss så kan vi stole på at han er med oss. Hebreerbrevet sier at han «... alltid lever for å gå i forbønn for oss ...» (Heb 7:25).

Han kommer igjen

Før Jesus reiste tilbake til sin Far lovet han sine disipler at han ville komme igjen. Men når han nå kommer igjen så kommer han som dommer. I slutten av Johannes Åpenbaring sier Jesus «... Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.» (Åp. 22,12).

Peter sa Jesus påla dem «... å forkynne for folket og å vitne at det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde ...» (Ap. 10, 42 ). Paulus skriver også til de kristne i Korint at «... Vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt ...» (2. Kor. 5, 10).

Vi blir frelst av nåde ved tro, og denne nåden virker fram et nytt liv i deg. Tegnet på at dette nye liv er i deg, er at du elsker å følge Jesus og hater synden. Da Jesus taler til sine disipler om å vokte seg for de falske profetene sier han at «... på fruktene deres skal dere kjenne dem.» (Matt. 7, 16). Når vi tror gir han oss sin Ånd og den vil virke fram «... kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse ...» (Gal. 5, 22). Paulus sier at dette er frukten av Den Hellige Ånd i oss.

Religionens Jesus

Den religiøse Jesus vi møter i mange sammenhenger i dag blir ofte presentert som bare kjærlighet. Det blir sagt at i GT får vi presentert en streng og skremmende Gud, men Jesus kom som en snill og vennlig Gud. En som ser «mellom fingrene» med hvordan du lever, bare du tror på Jesus. Men i Bibelen ser vi at Jesus også kunne bli sint — spesielt over religiøst hykleri. Ja, han gikk så langt at han kalte de skriftlærde «... hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet ...» (Matt 23,27).

Ja, Jesus kom med nåde, men han kom også med sannhet (Joh 1:14). Johannes 3:18 sier at «... Den som tror på Ham, blir ikke dømt ...», men samtidig sier Johannes 3:36 at den som «... ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham». Ofte får vi presentert Jesus som en melankolsk og halv-feminin mann med langt hår og en sau om halsen. Dette er ikke den Jesus Bibelen presenterer.

Ja, Jesus var full av nåde og viste inderlig barmhjertighet med dem som led. Men samtidig var Jesu tale direkte og han var ikke redd for å si ting som var politisk ukorrekt. Hans kjærlighet til mennesker og til sannheten gjorde at han sa det folk trengte å høre — uansett om de syntes det var behagelig eller ikke. La oss fremheve denne Jesus. Han som er full av både nåde og sannhet.