Treenigheten
For mange er begrepet «treenigheten» nærmest hellig, mens noen argumenterer imot dette ved å påpeke at ordet ikke finnes i Bibelen.
Mange kristne bruker hyppig ordet «vranglære» og det å være på vakt når det kommer til vranglære er bra. Men hva er det egentlig som gjør en lære til vranglære, og er alt som blir kalt vranglære virkelig vranglære?
Bibelen er tydelig på at noe av det som skal kjennetegne de siste tidene er falske profeter og at folk «... etter sine egne lyster skal hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret ...» (2 Tim. 4:3-4). Disse falske profetene skal ikke komme som «indiske guruer» som åpenlyst fremmer en annen religion. Paulus sier at «... blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale ...» (Apg 20:30), og Johannes bekrefter at «... de gikk ut fra oss, men de var ikke av oss ...» (1 Joh 2:19).
Så hvordan avslører vi hvem disse «falske profetene» er? Og er all feil teologi vranglære? Eller er man en vranglærer om man ikke har 100% riktig teologi — i så fall er vi jo alle vranglærere, for ingen av oss har den hele og fulle sannhet. Som Paulus sa kjenner vi stykkevis helt frem til det fullkomne kommer (1 Kor 13:9-10).
Noen fokuserer veldig på åndelige manifestasjoner, men både Gud og djevelen kan forårsake det vi kaller åndelige manifestasjoner. Hva som undervises er en god måte å se om noe er godt eller dårlig, men også her er det ikke alltid lett å avsløre det falske.
Hold det sentrale i sentrum
Når det gjelder hva som er vranglære eller ikke, er det viktig å ha klart for seg hva som er kjernen i Bibelens budskap. Når kristne grupper kommer på avveie, er det ofte fordi grunnvollen ikke har vært helt på plass. På samme måte som grunnvollen til en bygning danner grunnlaget for resten av bygningen, er det de sentrale sannheter som bør danne grunnlaget for vår kristne tro. Når kristne grupper kommer på avveie er det ofte fordi grunnvollen har vært feil, eller fordi det sentrale har blitt skjøvet ut i periferien.
Når LITT av sannheten blir til HELE sannheten fører det fort til ubalanse og når det blir ubalanse kommer man ofte ut av kurs. Det skjer ikke nødvendigvis over natten, men litt etter litt kommer man lengre vekk fra det sentrale.
Det er sant at Gud ønsker å velsigne oss økonomisk, men når det meste dreier seg
om økonomisk velsignelse, blir det ubalanse. Den åndelige verden med dens engler og demoner er en bibelsk virkelighet, men når alt handler om engler og demoner blir
det feil. Ikke fordi disse ting ikke er bibelsk, men fordi når litt av sannheten får alt fokus
blir det ubalanse — og når det blir ubalanse kommer man ofte ut av kurs.
I diskusjon med Fariseerne sier Jesus om seg selv at «... Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein ...» (Matt 21:42). Så når det kommer til vår kristne tro er vårt forhold til Jesus det første som er viktig å ha på plass.
Jesus er ikke kun en av mange steiner — Han er hovedhjørnesteinen. Når man bygde hus på Jesu tid var hovedhjørnesteinen den stein som resten av bygningen ble bygget etter. Så når Paulus skriver «... Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen ...» (Ef 2:20), så sier han at det er Jesus som resten av vår tro bygges ut fra. Paulus sier at vi er «... bygd opp på apost-
lenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen ...» (Ef 2:20).
Vår grunnvoll består av mer enn kun Jesus, men Jesus er HOVEDHJØRNESTEINEN som resten skal passe sammen med.
Hvilket forhold har de til Jesus?
Når Johannes skriver om disse falske profetene, gir han oss et tydelig tegn på hvordan vi kan avsløre om noen kommer med vranglære. Hans første punkt er: «Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?» (1 Joh 2:22).
I dag er det nok mange som går litt glipp av dybden i dette verset, for ofte sier man «Jesus Kristus», som om Kristus var Jesu etternavn. Men ordet «Kristus» kommer av det greske ordet χριστός (chrīstós), som betyr «den salvede». På hebraisk brukte man ordet מָשִׁיחַ (Mašíaḥ, messiah), som betyr det samme.
Når Johannes skriver at disse vranglærerne fornekter at «Jesus er Kristus», sier han at de fornekter at Jesus er «den salvede» – og det å bli salvet i bibelsk betydning er å bli utrustet og satt til side for en bestemt oppgave.
Når det står at «Jesus er Kristus», betyr det at Jesus er den salvede, eller den som er utrustet til en bestemt oppgave – og hvilken oppgave var det Jesus var utrustet for? Engelen som åpenbarte seg for Josef sier at Jesus skulle «... frelse sitt folk fra deres synder ...» (Matt 1:21).
Jeg tror det viktigste punktet når det gjelder til å avsløre vranglære er å se hvilket forhold de som underviser har til Jesus. Ingen av oss har den hele og fulle sannhet når det gjelder teologi, men om vi ikke har et rett forhold til Jesus, spiller det ingen rolle hvor god resten av vår teologi er.
Vi kan intellektuelt formulere gode doktriner uten å være født på ny, men når det kommer til åndelig liv, er det noe kun Jesus kan gi. Og om evig liv sier Jesus at «... dette er det evige livet, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt ...» (Joh 17:3).
Når det gjelder hvilket forhold vi skal ha til Jesus, er det to ting som er viktige og som kommer tydelig fram i