Hva er vranglære?

Mange kristne bruker hyppig ordet «vranglære» og det å være på vakt når det kommer til vranglære er bra. Men hva er det egentlig som gjør en lære til vranglære, og er alt som blir kalt vranglære virkelig vranglære?

Bibelen er tydelig på at noe av det som skal kjennetegne de siste tidene er falske profeter og at folk «... etter sine egne lyster skal hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret ...» (2 Tim. 4:3-4). Disse falske profetene skal ikke komme som «indiske guruer» som åpenlyst fremmer en annen religion. Paulus sier at «... blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale ...» (Apg 20:30), og Johannes bekrefter at «... de gikk ut fra oss, men de var ikke av oss ...» (1 Joh 2:19).

Så hvordan avslører vi hvem disse «falske profetene» er? Og er all feil teologi vranglære? Eller er man en vranglærer om man ikke har 100% riktig teologi — i så fall er vi jo alle vranglærere, for ingen av oss har den hele og fulle sannhet. Som Paulus sa kjenner vi stykkevis helt frem til det fullkomne kommer (1 Kor 13:9-10).

Noen fokuserer veldig på åndelige manifestasjoner, men både Gud og djevelen kan forårsake det vi kaller åndelige manifestasjoner. Hva som undervises er en god måte å se om noe er godt eller dårlig, men også her er det ikke alltid lett å avsløre det falske.

Hold det sentrale i sentrum

Når det gjelder hva som er vranglære eller ikke, er det viktig å ha klart for seg hva som er kjernen i Bibelens budskap. Når kristne grupper kommer på avveie, er det ofte fordi grunnvollen ikke har vært helt på plass. På samme måte som grunnvollen til en bygning danner grunnlaget for resten av bygningen, er det de sentrale sannheter som bør danne grunnlaget for vår kristne tro. Når kristne grupper kommer på avveie er det ofte fordi grunnvollen har vært feil, eller fordi det sentrale har blitt skjøvet ut i periferien.

Når LITT av sannheten blir til HELE sannheten fører det fort til ubalanse og når det blir ubalanse kommer man ofte ut av kurs. Det skjer ikke nødvendigvis over natten, men litt etter litt kommer man lengre vekk fra det sentrale.

Det er sant at Gud ønsker å velsigne oss økonomisk, men når det meste dreier seg

om økonomisk velsignelse, blir det ubalanse. Den åndelige verden med dens engler og demoner er en bibelsk virkelighet, men når alt handler om engler og demoner blir

det feil. Ikke fordi disse ting ikke er bibelsk, men fordi når litt av sannheten får alt fokus

blir det ubalanse — og når det blir ubalanse kommer man ofte ut av kurs.

I diskusjon med Fariseerne sier Jesus om seg selv at «... Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein ...» (Matt 21:42). Så når det kommer til vår kristne tro er vårt forhold til Jesus det første som er viktig å ha på plass.

Jesus er ikke kun en av mange steiner — Han er hovedhjørnesteinen. Når man bygde hus på Jesu tid var hovedhjørnesteinen den stein som resten av bygningen ble bygget etter. Så når Paulus skriver «... Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen ...» (Ef 2:20), så sier han at det er Jesus som resten av vår tro bygges ut fra. Paulus sier at vi er «... bygd opp på apost-

lenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen ...» (Ef 2:20).

Vår grunnvoll består av mer enn kun Jesus, men Jesus er HOVEDHJØRNESTEINEN som resten skal passe sammen med.

Hvilket forhold har de til Jesus?

Når Johannes skriver om disse falske profetene, gir han oss et tydelig tegn på hvordan vi kan avsløre om noen kommer med vranglære. Hans første punkt er: «Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?» (1 Joh 2:22).

I dag er det nok mange som går litt glipp av dybden i dette verset, for ofte sier man «Jesus Kristus», som om Kristus var Jesu etternavn. Men ordet «Kristus» kommer av det greske ordet χριστός (chrīstós), som betyr «den salvede». På hebraisk brukte man ordet מָשִׁיחַ (Mašíaḥ, messiah), som betyr det samme.

Når Johannes skriver at disse vranglærerne fornekter at «Jesus er Kristus», sier han at de fornekter at Jesus er «den salvede» – og det å bli salvet i bibelsk betydning er å bli utrustet og satt til side for en bestemt oppgave.

Når det står at «Jesus er Kristus», betyr det at Jesus er den salvede, eller den som er utrustet til en bestemt oppgave – og hvilken oppgave var det Jesus var utrustet for? Engelen som åpenbarte seg for Josef sier at Jesus skulle «... frelse sitt folk fra deres synder ...» (Matt 1:21).

Jeg tror det viktigste punktet når det gjelder til å avsløre vranglære er å se hvilket forhold de som underviser har til Jesus. Ingen av oss har den hele og fulle sannhet når det gjelder teologi, men om vi ikke har et rett forhold til Jesus, spiller det ingen rolle hvor god resten av vår teologi er.

Vi kan intellektuelt formulere gode doktriner uten å være født på ny, men når det kommer til åndelig liv, er det noe kun Jesus kan gi. Og om evig liv sier Jesus at «... dette er det evige livet, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt ...» (Joh 17:3).

Når det gjelder hvilket forhold vi skal ha til Jesus, er det to ting som er viktige og som kommer tydelig fram i skriftene.

Det er Jesus som er vår frelser

Dette tror jeg er det absolutt viktigste å ha på plass. Ja, Gud er nådig og god, men vi er ikke frelst kun fordi Gud er nådig og god. Vi er frelst på grunn av vår respons, når det gjelder hva Jesus gjorde på korset. Som vi allerede har nevnt var engelens budskap til Josef at Jesus skulle frelse oss fra våre synder.

Paulus er tydelig på dette punktet når han til Timoteus skriver at det kun er «... én

Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus ...» (1 Tim 2:5).

I mange katolske kirker står det «igjennom Maria til Jesus», men dette stemmer ikke med Bibelen for Paulus slår fast at det er kun ÉN mellommann.

Når Peter og Johannes ble ført fram for det høye råd var hans bekjennelse at «... det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved ...» (Apg 4:12). Tydeligere kan man vel ikke si det.

Når noen introduserer andre som «mellommenn» mellom oss og Gud må vi være på vakt. Dette er et av de store problem med Den Katolske Kirkes lære. Selv om de bekjenner Jesus, så introduseres også Maria som en mellommann. De sier: «Ja, Jesus er mellommannen mellom Gud og mennesker, men Maria er vår vei til Jesus». Dette er ikke Bibelsk, for Bibelen sier at det kun er Jesus som er vår mellommann.

Jesus er Gud

De første kristne var helt innforstått med at det kun var én Gud, men allikevel blir Jesus omtalt som Gud — selv om de visste at Jesus ikke var samme person som Faderen.

De hadde ikke betegnelsen «treenigheten», men de hadde en tydelig forståelse av både Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd som Gud.

Når Tomas ser Jesus etter oppstandelsen sier han «Min Herre og min Gud!». Jesus irettesetter ikke Tomas for at han kaller Jesus Gud, men sier «Fordi du har sett Meg, Tomas, er du kommet til tro. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.» (Joh 20:28-29). Hva var det Tomas hadde kommet til tro på? Jo, det var det han nettopp hadde bekjent, at Jesus var Herre og Gud.

Når Jesus åpenbarer seg for Johannes sier Han «... «Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden ...» (Åp 1:8) og det er vel nesten ikke noen tydeligere måte å si at man er Gud på enn dette.

Bekjennelsen av Jesus som Herre var så essensiell at Paulus sier at dette er måten vi blir frelst på — ved å bekjenne Jesus som Herre og tro at Gud oppreiste Ham fra de døde (Rom 10:9-10). Det ordet som på grunnteksten blir bruk for «Herre» i skriftsteder som Romerbrevet 10:9-10 er det greske ordet «Κύριος» (Kyrios). Dette er det samme ordet som blir brukt for å oversette det hebraiske navnet for Gud, YHWH (יהוה) i GT.

Tro på Jesus

Troen på Jesus er essensiell og det er ikke likegyldig HVA du tror, når det kommer til Jesus. Han er hjørnesteinen, og alle andre «steiner» som legges, må være i samsvar med Ham og Hans lære.

Når det kommer til vår frelse er Jesus tydelig på at Han er «... veien, sannheten og livet ...» (Joh 14:6) og at ingen kommer til Faderen uten gjennom Ham. Han er ikke kun en god lærer, salvet profet eller engel. Han sier om seg selv at «... den som har sett Meg, har sett Min Far ...» (Joh 14:9) og med dette understreker Han sin guddommelige natur og likestilling med Gud Faderen.

Johannes 3:16 gjør det klart at Jesus var sent av Gud for å frelse oss. Vår frelse er ikke bygget på hvor gode vi er, men på hva Jesus har gjort for oss. Dette bekrefter Paulus når han sier at «... mennesket ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus ...» (Gal 2:16) og at vi «... ved troen har fått adgang til denne nåde som vi står i ...» (Rom 5:2).

Et hus er mer enn kun grunnvollen

Når man bygger et hus, vet man at huset består av mer enn bare en grunnmur. Men hvis grunnmuren ikke er solid, vil dette bli tydelig senere i byggeprosessen. Først og fremst må hjørnesteinen legges, som alt annet skal bygges ut fra. Deretter finnes det flere andre elementer som Bibelen beskriver som troens grunnmur. Disse elementer blir nevnt i Hebreerbrevet 6:2 og er:

• Omvendelse fra døde gjerninger

• Tro på Gud

• Lære om dåp

• Håndspåleggelse

• De dødes oppstandelse

• Evig dom

Vranglære oppstår når man underviser om ting som verken harmonerer med Jesus som hovedhjørnesteinen, eller den grunnvollen som bygges ut fra ham.

Hvem er bibelens Jesus?

Han er Gud og var med i skapelsens morgen da Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde!» Han er fra evighet til evighet og er uten begynnelse og uten noen ende — og Han var villig til å komme ned til vår jord i menneskelig skikkelse. Det er Bibelens Jesus!

Han ble født av Maria som var jomfru og som ble befruktet på guddommelig måte. Bibelen sier Han «... ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» (Fil.2,7-8) og han er «... en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd ...» (Heb.4,15).

Gjennom hans lidelse og død på korset tok han all menneskets synd på seg, og fikk den straff som vi mennesker hadde fortjent. På den måten fikk mennesket mulighet til å få tilgivelse for all synd som er begått og kunne dermed bli forsonet med Gud. Han ikke bare tok straffen for synden, men gjennom hans død og oppstandelse gjorde han det mulig å bli født på ny. Derfor innebærer frelsen å dø fra sitt gamle liv og få et nytt åndelig liv – det er å bli født på ny!

Gud hadde profetert mange hundre år tidligere i profeten Esekiel 11, 19-20: «Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem.... slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem.» Det gjorde Jesus mulig ved sin død og oppstandelse.

Fra fiender til venner

Alle mennesker har syndet og gjennom det blitt Guds fiender. Men Bibelens Jesus var mellommannen mellom Gud og mennesker, som åpnet muligheten for at alle nå kan bli forsonet med Gud. Dette skjer når vår synd blir tilgitt og vi begynner å leve det nye livet, i lydighet mot Guds ord.

Gjennom troen på Jesus kan vi dø fra vår gamle syndige natur, få et nytt hjerte og en ny ånd, og bli etterfølger av Jesus og hans ord. Dette er ikke kun en engangsbestemmelse, men en daglig avgjørelse. Han sa det slik da han gikk omkring i menneskelig skikkelse: «den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verd.» (Matt. 10,38).

Han ga oss ett oppdrag

Da han avsluttet sin jordiske tilværelse og reiste hjem igjen til himmelen, taler han til sine disipler og gir dem det vi i dag kaller misjonsbefalingen. Han sa «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» (Mat 28,18-19).

Jesus kalte hans disipler den gang til å gjøre alle folkeslag til disipler, og denne befalingen gjelder fremdeles. Vi som har blitt hans disipler i dag, er befalt å gjøre disipler blant alle folkeslag. Hans disipler ble ikke kun bedt om å verve tilhengere — de skulle gjøre disipler og lære dem å holde alt det han hadde befalt dem (Mat 28,20).

Hvor er bibelens Jesus i dag?

Da Jesus forberedte sine disipler på at han skulle dra tilbake til sin Far i himmelen, sa han «... Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere ...» (Joh 14:2). Men han lovet også at han skulle komme igjen. Han sa at «... Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg ...» (Joh 14:3).

Han visste at det å være hans disippel ville by på forfølgelse og fortalte dem at «... I verden skal dere ha trengsel ...» (Joh 16,33). Men han forsikret dem om at de allikevel kunne være ved godt mot for «... han har seiret over verden ...» (Joh 14,33). Derfor sa han at de ikke skulle la deres «... hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!» (Joh 14,27). Midt i alt det som møter oss så kan vi stole på at han er med oss. Hebreerbrevet sier at han «... alltid lever for å gå i forbønn for oss ...» (Heb 7:25).

Han kommer igjen

Før Jesus reiste tilbake til sin Far lovet han sine disipler at han ville komme igjen. Men når han nå kommer igjen så kommer han som dommer. I slutten av Johannes Åpenbaring sier Jesus «... Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.» (Åp. 22,12).

Peter sa Jesus påla dem «... å forkynne for folket og å vitne at det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde ...» (Ap. 10, 42 ). Paulus skriver også til de kristne i Korint at «... Vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt ...» (2. Kor. 5, 10).

Vi blir frelst av nåde ved tro, og denne nåden virker fram et nytt liv i deg. Tegnet på at dette nye liv er i deg, er at du elsker å følge Jesus og hater synden. Da Jesus taler til sine disipler om å vokte seg for de falske profetene sier han at «... på fruktene deres skal dere kjenne dem.» (Matt. 7, 16). Når vi tror gir han oss sin Ånd og den vil virke fram «... kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse ...» (Gal. 5, 22). Paulus sier at dette er frukten av Den Hellige Ånd i oss.

Religionens Jesus

Den religiøse Jesus vi møter i mange sammenhenger i dag blir ofte presentert som bare kjærlighet. Det blir sagt at i GT får vi presentert en streng og skremmende Gud, men Jesus kom som en snill og vennlig Gud. En som ser «mellom fingrene» med hvordan du lever, bare du tror på Jesus. Men i Bibelen ser vi at Jesus også kunne bli sint — spesielt over religiøst hykleri. Ja, han gikk så langt at han kalte de skriftlærde «... hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet ...» (Matt 23,27).

Ja, Jesus kom med nåde, men han kom også med sannhet (Joh 1:14). Johannes 3:18 sier at «... Den som tror på Ham, blir ikke dømt ...», men samtidig sier Johannes 3:36 at den som «... ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham». Ofte får vi presentert Jesus som en melankolsk og halv-feminin mann med langt hår og en sau om halsen. Dette er ikke den Jesus Bibelen presenterer.

Ja, Jesus var full av nåde og viste inderlig barmhjertighet med dem som led. Men samtidig var Jesu tale direkte og han var ikke redd for å si ting som var politisk ukorrekt. Hans kjærlighet til mennesker og til sannheten gjorde at han sa det folk trengte å høre — uansett om de syntes det var behagelig eller ikke. La oss fremheve denne Jesus. Han som er full av både nåde og sannhet.

Hvordan leser du?

Hadde de første kristne noen Bibel? Vel, svaret er både ja og nei. De hadde Guds ord, men ikke satt sammen i en bok slik vi har den i dag. De hadde de gamle testamentlige skrifter, evangeliene og forskjellige brever og disse ble både lest, opplest og spredt rundt omkring.

Noen leste også skrifter som ikke ble tatt med i den Bibel vi har i dag, men de skrifter som ble tatt med i den Bibel vi har i dag var de allmenn godtatte skriftene. Historisk sett vet vi at det var mange på den tiden som ikke kunne lese og dette gjorde muntlige overleveringer mer vanlig. Når de kom sammen var opplesning av skrifter en vanlig ting og Paulus sier for eksempel til Timoteus «... Ta deg særlig av skriftlesningen ...» (1.Tim. 4:13). Vi vet også at de brevene Paulus skrev ble lest av forskjellige grupper, for i sitt brev til Kolosserne sier Paulus: «Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at brevet fra Laodikea også blir lest opp hos dere.» (Kol. 4:16).

Det er ikke tvil om at de første kristne hadde stor respekt for Guds ord og selv om ikke alle kunne lese hadde de på grunn av muntlige overleveringer godt kjennskap til hva Guds ord sa. I dag har vi kanskje Guds ord lettere tilgjengelig, for vi har skriftene samlet i en bok vi kaller Bibelen og i tillegg har mange den i flere forskjellige utgaver. I tillegg til å ha den i bokform har mange den også på telefonen eller nettbrettet. Men at vi har Guds ord lettere tilgjengelig, betyr ikke at vi har like god kjennskap til hva Guds ord sier. For det er ikke nok å bare lese Guds ord — det må åpenbares — og det åpenbares kun for dem som tar seg tid til å grunne på det.

Har vi mistet evnen til å grunne på ting?

Jeg husker da jeg var yngre, før mobiltelefonen ble alminnelig, da kunne jeg mange telefonnummer utenat — men i dag husker jeg nesten ikke mitt eget telefonnummer. Hvorfor ikke? Fordi man memorerer ikke telefonnummer lengre. Man har dem lagret på telefonen, slik at man lett kan finne dem fram når man trenger dem.

Eller kanskje du har brukt en GPS for å finne fram til en bestemt adresse. Hvis du har, vet du kanskje hvor vanskelig det er å huske veien til samme adresse igjen senere, om du av en eller annen grunn ikke har med GPS-en.

I dag har vi den informasjon vi trenger lett tilgjengelig og behøver ikke memorere ting på samme vis som vi gjorde før. Når teknologien fungerer gjør dette ofte mange ting lettere, men samtidig tror jeg også det har ført til at vi har mistet litt av evnen til å grunne på ting. Vi har det for travelt og det er lettere å bare lagre det på telefonen — og så kan vi bare hente det fram når vi trenger der.

Det er fasinerende å se hvor godt de første kristne kjente til hva både Jesus og de første apostlene hadde sagt. De kunne ikke slå opp vers på databibelen og hadde ikke bibelordbøker de kunne bruke til å finne bestemte vers. Men de kjente så godt til skriften at når de underviste var ofte deres undervisning direkte sitat av hva Jesus eller de første apostler hadde sagt.

Det er dokumentert at 2400 sitater av Klemens av Alexandria (150-212 e.Kr) er fra det vi dag har som Det Nye Testamentet. Tertullian, som var tilsynsmann for menigheten i Kartago, siterer Det Nye Testamentet 7000 ganger, der 3800 av disse stammer fra evangeliene. Dette er fasinerende når man tenker på at de ikke hadde de hjelpemidler vi har i dag. De som studerer dette sier at bibelsitatene i de tidlige kristne forfatteres verk er så omfattende at det meste av Det Nye Testamentet praktisk talt kunne rekonstrueres ved hjelp av disse, uten bruk av nytestamentlige manuskripter.

Selv om de ikke hadde de teknologiske hjelpemidler vi har i dag hadde de noe langt viktigere — de hadde evnen til å grunne og meditere på Guds ord. De hadde en åndelig hunger som gjorde at de ikke behandlet Guds ord overfladisk, men tok seg tid til å studere det grundig.

Hvem var Guds ord skrevet til?

Det er tydelig at de første kristne tok til seg hele skriften, også det som ikke var direkte adressert til dem. De kjente ikke til begrep som «dispensasjonalisme» og leste derfor evangeliene like flittig som de leste Paulus sine brev. Selv om Peters brev var sent til jødene, omtaler Peter i sitt andre brev Paulus sine brev som visdom fra Gud (2.Pet 3:15-16). De løftet ikke opp Paulus sine skrifter på en pidestall over evangeliene, eller brev som Jakobs brev eller Judas brev.

De delte heller ikke inn Guds Ord i et Gammelt og et Nytt testamente. Dette var noe som ble gjort mange år senere. Tvert imot så trodde de at «... Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning ...» (2.Tim. 3:16-17).

De tok til seg Guds ord som Guds budskap til dem og dette inkluderte også skriftene skrevet av Jesu apostler. Det står jo skrevet i Ap. 2:42 at «... de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære» som viser at helt fra pinsedagene hadde de en klippefast tro på at det apostlene lærte var Gudsinspirert sannhet, slik som Skriftene i det vi kaller Gamle testamentet. Ut fra det de første kristne skrev, er det også tydelig at de hadde en veldig bokstavelig forståelse av Guds ord. Det betyr ikke at når David i Salmene sier at trærne skal klappe i hendende så trodde de at trærne skal få hender å begynne å klappe. Men de omtolket ikke de ting som var skrevet eller tilla det metaforiske betydninger.

Da Paulus skrev sine brev sier har rett ut at «... det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå ...» (2.Kor. 1:13). Med andre ord skrev de brev man ikke behøvde å være teolog for å kunne forstå.

Hvorfor er dette viktig?

I dag flyter internett over med alle mulige lærer og teorier. Mye er bra, men det er også mye som ikke er så bra. For en tid tilbake hadde vi en ung mann i menigheten som var blitt radikalt frelst og satt i brann for Jesus. En dag kom han over noe undervisning på internett og han hang seg opp i noen detaljer og dette fasinerte ham. Men jo mer han lyttet jo mer ble han i tvil om andre ting. Jeg hadde mange samtaler med ham i denne perioden og det ble tydelig for meg at det ikke var Bibelen som gjorde ham forvirret — det var alle de forskjellige tolkningene av Bibelen.

Når han bare leste Bibelen og søkte å leve ut det den lærte ham, gikk alt fint. Men plutselig snek det seg inn tanker om at det som stod ikke skulle forstås på den måten som det stod. Dette førte til at han begynte å stille spørsmålstegn til andre ting og hva de egentlig betydde. Sakte men sikkert ble hans tanker «... ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus ...» (2.Kor. 11:3), og i dag lever han ikke lenger som en kristen.

Da slangen narret Eva til å spise av den forbudte frukt var hans hovedstrategi «Har Gud virkelig sagt?». Betyr «... for da skal dere dø ...» (1.Mos. 3:3) virkelig død, eller er det bare en symbolsk død? Ja, i dag er det ikke bare slangen som stiller spørsmålstegn ved det Gud har sagt. I dag blir man selv i menigheten nærmest opplært til å stille spørsmålstegn ved Guds ord og ikke ta det helt bokstavelig. Man blir regnet som intellektuell om man er litt kritisk og har en evne til å finne dype meninger i ting som egentlig er ganske enkle.

Om det er noe jeg tror vi trenger i dag så er det å komme tilbake til Bibelens enkle budskap og legge mer vekt på å leve i henhold til det den lærer oss. Selvfølgelig er det dype ting i Bibelen og avsnitt som kan være vanskelig å forstå. Men vi må ikke la de ting vi ikke forstår overskygge de enkle og klare sannheter i Guds ord.