De første kristne hadde ikke treenigheten som en betegnelse, men de hadde en forståelse av at det kun er én Gud, samtidig som de ikke hadde noe problem med at både Jesus og Den Hellige Ånd blir omtalt som Gud.
For mange er begrepet «treenigheten» nærmest hellig, mens noen argumenterer imot dette ved å påpeke at ordet ikke finnes i Bibelen. Det er riktig at ordet «treenigheten» ikke er brukt i Bibelen, men konseptet er likevel tydelig beskrevet. Begrepet «treenigheten» er kun en måte å uttrykke tanken om at det finnes kun én Gud, samtidig som man anerkjenner at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd alle er guddommelige. Ordet er kun et forsøk på å gjør det enklere å beskrive denne komplekse teologiske ideen med ett enkelt ord.
Folk har ulike tolkninger av begrepet «treenigheten», men det viktigste er ikke selve ordet, men heller konseptet: det finnes bare én Gud, men Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd blir alle referert til som Gud.
Å forstå dette fullt ut er like vanskelig som å forstå Gud selv. Men heldigvis krever ikke Gud at vi skal forstå ham fullt ut; Han ber oss bare om å tro Ham.
Ett, men ikke samme person
Bibelen lærer oss at Jesus er Gud, men den understreker også at Jesus ikke er Faderen. Dette blir klart i evangeliene, der Jesus for eksempel ber til Faderen eller sier at han skal dra til sin Far.
Da Jesus åpenbarte seg for Maria Magdalena etter sin oppstandelse, sa han til henne: «... gå til Mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til Min Far og deres Far, og til Min Gud og deres Gud ...» (Joh 20:17).
I sitt brev henvender Peter seg til de kristne i Lilleasia og skriver: «... Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far ...» (1 Pet 1:3). Paulus skriver til menigheten i Tessalonika: «... Må vår Herre Jesus Kristus selv, og vår Gud og Far [...] trøste deres hjerter ...» (2 Tess 2:16-17). Dette viser tydelig at de skilte mellom Gud som Far og Jesus som Herre. Johannes skriver også at «... den som blir i Kristi lære, har BÅDE Faderen og Sønnen ...» (2 Joh 1:9) og at «... Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen ...» (1 Joh 2:23).
Når Jesus snakker om Den Hellige Ånd, er det klart at han ikke refererer til seg selv. Han sier: «... det er til det beste for dere at Jeg går bort. For hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere ...» (Joh 16:7). Jesus og Talsmannen kan jo ikke være samme person om Jesus sier at Han må gå bort for at Talsmannen skal kunne komme.
Tre, men samtidig kun én Herre
I 2. Korinterbrev 3:17 sier Paulus: «... men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet ...». Det ordet for «Herren» som her blir brukt på grunnteksten er ordet «Κύριος» (Kyrios) og dette samme ord blir brukt om både Jesus og om Jehova. For eksempel så bruker Paulus dette ordet i Filipperbrevet 2:11 når han sier «... og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre (Κύριος - Kyrios) til Gud Faders ære ...». Samtidig bruker Jesus dette order om Jehova, når Han i Matteus 4:9 sier til djevelen «... ’Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren (Κύριος - Kyrios) din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene …». Så ordet «Kyrios» blir brukt om både Jesus, Jehova og Den Hellige Ånd i ulike sammenhenger, men samtidig sier Paulus «... det er én Herre, Jesus Kristus ...» (1 Kor 8:6).
Dette kan være forvirrende fordi Bibelen klart sier at det bare er én Gud, men tre ulike skikkelser blir omtalt som Gud. Alle tre blir kalt Herre (Kyrios), men Bibelen sier også at det bare er én Herre. Å fullt ut forstå dette er like vanskelig som å forstå Gud selv, og alle forklaringer vil være ufullkomne. Men for å prøve å oppsummere denne komplekse ideen med ett ord, har man funnet opp begrepet «treenigheten».
Comments