Den åndelige verdens påvirkning på vår fysiske virkelighet

Mange tenker på bønn som noe symbolsk eller åndelig «på siden» av det som skjer i hverdagen. Men sannheten er at den åndelige verden er mer virkelig – og har større innflytelse på det fysiske livet vårt – enn de fleste er klar over. Det vi ser med våre øyne, begynte ikke i det synlige. Det startet i det usynlige. Hebreerbrevet sier at “… det en kan se, ikke er blitt til av noe synlig …” (Heb 11:3). Når Gud skapte verden så kalte han “… på det som ikke er til, som om det var til …” (Rom 4:17)

Ord er ikke bare lyder som forsvinner ut i luften

Når vi taler, sår vi frø i den usynlige, åndelige verden. Og dersom disse frøene får den pleien og tiden de trenger, vil de bære frukt som blir synlig i den fysiske verden.

I Forkynneren 10:20 finner vi et litt gåtefullt vers som advarer oss: Ikke forbann kongen eller den rike – selv ikke når du er alene på soverommet. Hvorfor det? Fordi “… fuglene under himmelen kan bringe det videre, vingede skapninger kan si fra om det …”.

Jeg tror ikke dette betyr at det bokstavelig talt er fugler på rommet ditt som lytter, men at disse “fuglene” og “vingede skapningene” refererer til åndelige vesener. Det minner oss om at ordene våre ikke bare bærer kraft i den synlige verden, men også i den usynlige. Våre ord setter noe i bevegelse — både i det gode og i det onde.

Guds engler står klare til å handle på dine vegne. Men for at de skal kunne gjøre det, forutsetter det at du taler i tråd med Guds ord. David sier

«Velsign Herren, dere hans engler, dere mektige helter som gjør det han sier, som lyder hans ords røst!» — Salme 103:20

Ord i seg selv bærer skapende kraft. Men når vi ber, og våre ord gjenspeiler Guds løfter, da utløses en enda sterkere skapende kraft i den åndelige verden. Slike bønner åpner døren for Hans inngripen i våre liv.

Å samarbeide med Gud

Profeten Daniel gir oss et kraftfullt eksempel på hvordan bønn og Guds ord samarbeider.I Daniel 9:2 leser vi at han forstod, gjennom profeten Jeremias, at fangenskapet i Babylon skulle vare i 70 år. Med andre ord: Daniel oppdaget Guds vilje gjennom Skriften.

Men han tok det ikke for gitt at det automatisk ville skje. Han tenkte ikke: "Vel, hvis det er Guds plan, så ordner det seg nok av seg selv." Nei – det som fulgte, var en dyp og alvorlig bønn. Han vendte seg til Gud med bønn og faste i sekk og aske (Daniel 9:3). Han stilte seg i gapet og ber om at det Gud har lovet skal bli virkeliggjort.

Dette lærer oss noe viktig: Når vi ser Guds løfter i Hans ord, er det en invitasjon til å be dem ut – ikke bare å vente passivt på at de skal skje. Bønn er måten vi samarbeider med Guds vilje på og åpner døren for Hans handling i våre liv og i verden.

Daniel forstod at selv om noe er et Guds løfte, må det likevel fødes fram i bønn (Dan 9:4-19). Når vi ber i tråd med Hans ord og karakter, da samarbeider vi med Guds vilje, og himmelen begynner å bevege seg.

Frø trenger tid og pleie

Å be er som å så frø inn i den åndelige verden — frø som, når de får tid til å vokse, vil bære frukt og bli synlige i vår fysiske virkelighet.

Da Daniel begynte å be, plantet han et åndelig frø. Men det ga ikke umiddelbart synlig resultat. Likevel ga han ikke opp. Han fortsatte å be og faste i 21 dager – og holdt fast ved løftet han hadde sett i Guds ord. Etter tre uker, kom en engel med svar til ham:

«Frykt ikke, Daniel! For fra første dag du ga deg til å forstå og ydmyket deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet for dine ords skyld.» — Daniel 10:12

Det er to viktige ting å legge merke til i Daniel 10:12.

• For det første: Daniels ord ble hørt allerede den første dagen.

• For det andre: Engelen sier at han kom på grunn av Daniels ord.

Dette sier oss noe veldig viktig: Våre ord i bønn betyr noe. De setter noe i bevegelse i den usynlige verden. Engelen ble ikke bare sendt fordi Daniel hadde en god intensjon i hjertet – han ble sendt for Daniels ords skyld. 

Det åndelige riket hører hva vi sier. Når vi ber i tro og etter Guds vilje, bærer våre ord kraft og autoritet. Det som starter i det usynlige, vil – i Guds tid – bli synlig i det fysiske.

Men vi får også et innblikk i den åndelige motstanden. En åndelig makt – omtalt som «fyrsten over Persias rike» – hindret engelen i å nå fram med svaret. I hele 21 dager ble han holdt tilbake, helt til Mikael, en av de øverste englene, kom ham til hjelp (Daniel 10:13).

Dette lærer oss at det pågår kamp i den usynlige verden. Bønn handler ikke bare om å snakke – det er åndelig krigføring. Når Daniel fortsatte å be, holdt han den åndelige døren åpen til bønnesvaret kunne bryte gjennom.

Bønn handler ikke om å overbevise Gud om at du virkelig trenger hjelp. Han vet allerede alt og ser situasjonen du står i – bedre enn du selv gjør. Men bønn er å stille seg på Guds side og proklamere Hans vilje inn i situasjonen. Det er å stå fast på Hans løfter og tale ut det Gud har sagt, selv når omstendighetene sier det motsatte.

Når vi gjør dette – når vi ber i tro, i tråd med Guds ord – da påvirker våre ord den virkelige kampen som pågår i det usynlige. For som Paulus skriver:

«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» — Efeserne 6:12

Bønn er ikke en passiv holdning – det er aktivt trosarbeid. Gjennom bønn samarbeider vi med Gud for å se Hans rike komme og Hans vilje skje, slik som i himmelen, så også på jorden.

Du har en jobb å gjøre

Gud har gitt oss et ansvar – å være Hans representanter på jorden. Vi har en fysisk kropp, og dermed autoritet i den fysiske verden. Samtidig er vi åndelige vesener – skapt med ånd, sjel og kropp. Dette gir oss et unikt privilegium: Vi kan stå i det synlige, men tale inn i det usynlige.

Da Jesus lærte disiplene å be, begynte Han ikke med deres behov – men med Guds vilje:

«La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden slik som i himmelen.» — Matteus 6:9–10

Vår første oppgave i bønn er å tale ut Guds vilje over jorden – over vår by, vår menighet, vår familie og våre omgivelser. Når vi gjør det, åpner vi opp for at Guds rike kan komme nær, og at Hans vilje kan bli virkeliggjort der vi bor.