Jeg blir dypt grepet av den måten Daniel reagerte da han leste profetiene av Jeremias, og oppdaget at tiden var inne for Israels folk å komme tilbake til sitt land. Dette var et herlig løfte, men i stedet for å juble begynner han å søke Gud i bønn og faste.
Vi hadde kanskje satt i gang en jubelsang og stor feiring, men det gjorde ikke Daniel. Det står i Daniel 9:3.
”Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i faste med bønnerop og bønn om nåde. Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: vi har syndet og gjort misgjerning, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har veket av fra Dine bud og Dine dommer.”
Daniel så løftet, men også årsaken bak den tilstanden de var i. Han visste at det måtte en alvorlig omvendelse til, før de kunne få del i løftet. Derfor begynte han å søke Gud ”... i faste med bønnerop og bønn om nåde ...”
Guds løfter til Israels folk
Gud sier i 2. Krønikebok 7:14 at ”... når Jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller når Jeg sender pest blant Mitt folk, hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.”
Dette kan gjelde både nasjoner og enkeltpersoner, og det starter med at vi ”ydmyker oss, ber og søker Hans ansikt.” Vi har behov for å rope på Herren, faste og be! Forut for Åndsutgydelsen i Joel 3 står det i Joel 2, 12:
”Men likevel, selv nå, sier Herren, vend om til Meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.”
Gjelder dette også for oss i Den ny pakt?
De første kristne hadde ingen annen bibel enn GT, og Paulus sier tydelig om beretningene i GT at ”... Disse hendelsene ble forbilder for oss ...” (1. Kor. 10:6) og i vers 11 at ”...Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss, som de siste tider er kommet til.”
Paulus sin holdning til Gamle Testamentet var at ”... alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom ...” (Rom. 15,4). Om det er en ting vi lærer av å studere det Gamle Testamentet og Israels historie, er det at et folks relasjon til Gud påvirker nasjonens tilstand. Synd åpner døren for ødeleggelse, pest og plage — mens lydighet imot Guds ord åpner døren for Guds velsignelse.
Personlig omvendelse ogvekkelse bringer velsignelse
Guds holdning og forhold til Israel er et bilde på den måten Gud forholder seg til sin menighet i dag. Vi er kalt ut fra verden, og blitt Guds folk av bare nåde. Abraham ble også kalt ut av verden, og hans ætt gjennom Isak ble Guds folk Israel. Gud elsker sitt folk og han bedrøves når hans folk lever i synd og velger sin egen vei.
Israels folk ble kalt til å være et annerledes folk som skulle være et lys for hendningene. Ikke fordi de var bedre enn andre, men fordi Gud hadde utvalgt dem. Vi er utvalgt i Kristus til å være hans folk og gjennom Jesus ble vi, som et vilt oliventre podet inn i det ”ekte oliventreet” (Rom. 11:17-21) — Israels folk.
Som hans folk er vi bestemt til å leve i hellighet og renhet, kledd i en blodrenset klesdrakt i påvente av at vår brudgom.
La oss sammen søke Herren i denne tiden
Vi opplever vanskelige tider, og la oss da gjøre det Gud befalte sitt folk Israel å gjøre i slike tider. Hans befaling var at de skulle ”... be og søke Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd!” (2. Krøn. 7:14).
Det var til sitt eget folk Israel at Gud sa ”... Deres synder har skjult Hans ansikt for dere, så Han ikke hører ...” (Jes. 59:2). La oss som Hans folk idag ydmyke oss, søke hans åsyn, vende om fra våre egne veier. La oss be som Daniel, på vegne av hans eget folk og hans samtid, kommer fram for Gud og si ”vi har syndet og gjort misgjerning, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har veket av fra Dine bud ...” (Dan. 9:5).
La oss innvie oss til Herren på nytt og la hans blod få rense oss fra all egoisme, selviskhet, og menneskefrykt som har gjort at vi ikke har stått klarere opp mot den synd og urettferdighet som griper om seg i vårt land — og også blant det folk som kaller seg kristne.
Gjør vi det har vi et løfte fra Gud om at han skal ”... høre fra Himmelen og tilgi våres synd og lege vårt land ...” (2. Krøn. 7:14).