• Ronald Gabrielsen

Verdslighet og vekkelse


Det er ikke så ofte man hører om det å være «verdslig» lengre, men når man leser gammel vekkelseslitteratur er dette noe det ble advart mye imot. Da var advarslene ofte forbundet med om man gikk til dans, hørte på radioen, eller senere om man gikk på kino.


I dag smiler vi ofte litt av slike holdninger og tenker «huff, så loviske de var på den tiden». Samtidig kan man ikke fornekte at vekkelsespredikanter som Charles Finney og Evan Roberts hadde en åndskraft vi har mistet i dag. I vårt eget land har vi forkynnere som Hans Nielsen Hauge, og når man leser hans bøker ser man en tydelig vektlegging på det å leve hellig og ikke la seg besmitte av denne verden.


Er det så nøye?

Da jeg var ung kan jeg huske at mange av de eldre i menigheten ikke var særlig begeistret over musikken jeg og mine venner spilte. De mente den var for «verdslig», mens vi svarte som Larry Norman: «Why should the devil have all the good music». Nå tror jeg ikke verdslighet har med musikkstil å gjøre, men hva vil det egentlig si å være «verdslig». De advarsler Bibelen har når det kommer til «verdslighet» er såpass drastiske at jeg tror det er viktig å tenke igjennom hva de egentlig betyr.


Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende! — Jakob 4:4

Jakob sier rett ut at «... den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!». Det er ganske sterke ord, som vi ikke bør være likegyldige til. Når jeg leser Jakob 4:4 kan jeg ikke la være med å tenke: «Er det mulig å kalle seg kristen, men i virkeligheten være Guds fiende?».


I Johannes Åpenbaring sier Jesus til menigheten i Laodikea at «... fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn ...» (Åp 3:16). La du merke til at dette var noe Jesus sa til en menighet. Vi kan godt forstå at Jesus var irritert på menigheten i Tyatira. De aksepterte jo «profetinnen» Jesabel, som ledet folk inn i hor og avgudsdyrkelse. Det er også tydelig at det var problemer i menigheten i Pergamon, for de holdt fast både på Bileams og nikolaittenes lære. Selv om man ikke helt vet hvem disse var, kommer det frem at både Bileams og Nikolaittenes lære hadde med umoral å gjøre.


Men til menigheten i Laodikea står det verken om falske profeter, umoral eller avgudsdyrkelse — de var bare lunkne. Men dette var så alvorlig at Jesus sa Han ville spy dem ut av sin munn. Man gremmes når man hører om pastorer som vært utro, eller når aviser skriver om kristne ledere som har vært involvert i pengeskandaler. Men gremmes vi over menigheter som har blitt lunke? Menigheter som sier «... vi er rike, har fått overflod og har ikke behov for noe ...», men som mangler Guds kraft.


Hva er «verdslighet»?

Hva vil det si å være «verdslig»? Har det med musikk eller klesstil å gjøre? Kan man spille kort, uten å være verdslig? Jeg tror ikke verdslighet har verken med hvilken type musikk man hører på eller om man går i moderne klær — men samtidig tror jeg både musikk og klesstil kan være symptomer på verdslighet. Ikke på grunn av rytmen i musikken eller fasongen på klærne, men på grunn av holdningen som ligger bak.


Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av vår Far, men av verden. — 1. Johannes 2:15-16

Det er ikke verden i seg selv som er problemet, men hvor du har din kjærlighet. Johannes kommer med en sterk advarsel imot det å «elske verden» og det å elske «de ting» som er i verden.


Menigheten i Efesos var en god menighet, men de hadde ett problem — de hadde forlatt sin første kjærlighet og hvor vi har vår kjærlighet er noe som betyr veldig mye for Gud. Jesus sier det største og første bud er å «... elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand ...» (Matt 22:37). Han ønsker med andre ord ikke å dele din kjærlighet med noen. I Matteus 6:24 sier Jesus at «... Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre ...». Kjærlighet til verden har ikke med om du benytter deg av denne verden eller ikke, men om hvor mye ditt liv i denne verden betyr for deg. Jesu ord til dem som ønsket å være Hans disipler var klare å tydelige:


«Hvis noen kommer til Meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være Min disippel. — Lukas 14:26

Jesus mener ikke vi skal behandle vår familie dårlig, eller hate det liv Gud har gitt oss. Spørsmålet er: «Hva betyr mest for deg?». Om du må velge mellom Jesus eller verdens rikdom — hva vil du velge? Jesus visste at om noen ønsket å være Hans disippel, ville det bety motstand og forfølgelse — derfor la han kortene på bordet med det samme. Om man ønsker å bli populær i denne verden bør man ikke velge å bli en disippel av Jesus.


Da Paulus forkynte evangeliet la han også alle kortene på bordet og skjulte ikke at om man ønsket å bli en kristen så ville det også innebære prøvelser. Han oppmuntret de nye troende i Lystra, Ikonium og Antiokia, til å holde fast, samtidig som han rett ut også sa at «... vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler ...» (Apg 14:22). Til de kristne i Tessaloniki sa Paulus at «... Vi sa det også til dere på forhånd, da vi var hos dere, at vi kom til å lide trengsel ...» (1 Tess 3:4).


Det «verdslige» mennesket elsker det denne verden kan tilby og fester sin tillit til det den kan gi. De sier vi er trygge fordi vi bor i et godt land. Blir vi syke har vi dyktige doktorer, mister vi jobben har vi arbeidsledighetstrygd og når vi blir gamle vil vår pensjon forsørge oss.


Fritiden fylles med den underholdning og aktiviteter vi velger selv og i tillegg har vi religiøse alternativer for de som måtte ønske det. Nyt livet og sørg for din egen lykke og fremgang. Men hva om noen skulle påstå at alt det gode som vi forbinder med dette livet ikke er av noen verdi sammenlignet med de himmelske skatter? Ja, da er man virkelighetsfjern og har mistet bakkekontakten.


Jeg sier ikke at det er feil å ha det godt, men spørsmålet er «hva er det du lever for?». Lever du for hva denne verden kan gi deg? Eller som Johannes sier «... kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet ...» (1 Joh 2:16), eller er ditt fokus her i livet å heller samle deg skatter i Himmelen «... hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler ...» (Matt 6:19-21).




48 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle