Hvis jeg spør deg om å nevne et par bibelvers om Guds kjærlighet er det ikke utenkelig at Johannes 3:16 er et av de først vers du tenker på. Dette er nok uten tvil et av Bibelens mest kjente vers og det har til og med fått den ærefulle tittel “Den lille Bibel”.
Dette er også et av de vers i Bibelen som faktisk taler om Guds kjærlighet og verset sier med klare ord at Gud elsket verden, men hva mener Bibelen med at Gud elsket verden? En ting jeg ofte undret meg over var hvordan Johannes 3:16 kunne si at Gud elsker verden og bare noen få vers senere, i Johannes 3:36 står det at Guds vrede er over dem som ikke er lydige mot Sønnen.
Nå har jeg alltid vært tilhenger av å ta hensyn til sammenheng når jeg bruker bibelvers i min forkynnelse. Så da jeg en gang ble spurt om jeg visste hva som stod i Johannes 3:14-15 ble jeg litt pinlig berørt — for jeg var faktisk ikke helt sikker. Jeg sjekket og der sto det:
Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (For så høyt har Gud elsket verden...) — Johannes 3:14-15
Plutselig gikk det opp for meg at vers 16 begynte med “For så høyt…” og når man begynner en setning med “For så høyt…” refererer det jo til noe. Noen vil kanskje si at det refererer til det faktum at Gud var villig til å sende sin enbårne sønn og det nok noe sant i det. Men en slik forståelse kommer av at man har tatt Johannes 3:16 ut av sammenhengen. For når du leser verset i sin sammenheng er det tydelig at grunnen til at verset begynner med “For så…” er fordi verset står i sammenheng med vers 14-15.
Mitt første spørsmål var så: “Hva i all verden har historien om Moses og slangen i ørkenen med Guds kjærlighet å gjøre?”. Jeg bestemte meg for å lese nøyere igjennom denne historien som står i 4. Mosebok kapittel 21.
Moses og slangen i ørkenen
Kort fortalt er historien om Moses og slangen i ørkenen slik:
Israel vakte Guds harme fordi de snakket imot Gud, imot Moses og klaget over mangel på brød og vann. Dette til tross for at Gud nettopp hadde gitt dem seier over kanaaneerne. Som straff sendte Gud giftige slanger inn blant folket og mange av dem døde. Folket kom da til Moses og bekjente sine synder og ba ham å be Gud om å fjerne slangene. Selv om det ikke står at Gud fjernet slangene så hørte Gud Mose bønn og gav ham en redningsplan. Moses skulle lage en kobberslange som han satte på en stang og si til folket at hver den som løftet blikket og så på slangen skulle berge livet.
Når man leser Johannes 3:16 i sammenheng med vers 14 og 15 ser man at historien om Moses og slangen i ørkenen er et bilde på hvordan Gud elsker verden – og dette gir et litt annet bilde av Guds kjærlighet enn hva som ofte blir presentert.
Jeg har hørt mange forkynne evangeliet på en måte som gir inntrykk av at Gud elsker deg fordi DU er en så vidunderlig skapning. Fokuset er at vi må bli frelst fordi Gud elsker oss, og ikke fordi vi er fortapt og på vei til helvete. Men om du tenker etter gir ikke dette mening.
Frelse betyr jo å bli reddet. Er det fordi Gud elsker meg at jeg trenger å bli reddet? På samme måte gir heller ikke Guds nåde noen mening om det ikke går opp for meg at jeg er dømt og på vei til fortapelsen, uten noen mulighet for å redde meg selv og uten mulighet til å gjøre meg fortjent til å bli reddet. Når dette går opp for meg er det nåde jeg søker, og når jeg da får nåde vil jeg også sette ennå større pris på nåden.
Hvorfor elsker Gud oss?
Elsker Gud oss fordi vi er så fantastiske? I så fall fortjener vi jo egentlig Guds kjærlighet, men det er ikke dette Bibelen lærer. Guds kjærlighet er mye større! Han elsker oss selv om vi ikke fortjener det. Hans kjærlighet er så stor at Han var villig til å, i Jesus, selv ta den straff vi fortjente. Dette gjorde Han selv om vi overhode ikke har gjort noe som helst som skulle tilsi at vi fortjente det.
Spørsmålet blir så: “Hva slags kjærlighet snakker vi om?” Det er tydeligvis ikke en kjærlighet basert på hvor elskverdige vi er, og hvis ikke Bibelen skal motsi seg selv må det være en kjærlighet som også inkluderer Johannes 3:36 – som sier at Guds vrede er over dem som ikke tror på Sønnen.
Jeg tror ikke Gud ser ned på Adolf Hitler, Anders Breivik eller andre massemordere med kjærlighet i blikket. Jeg tror ikke Han ser ned på dem og sier: “Å hvor fantastiske og elskverdige personer dere er”. Tvert imot sier Salme 11:5 at Gud “… hater dem som elsker vold ...” og i Salme 5:6 står det at Han “hater alle ugjerningsmenn”. Mange sier: “Gud elsker synderen, men hater synden” og i mange år trodde jeg nesten at dette var et bibelsitat. Men plutselig oppdaget jeg at dette var et sitat av Mahatma Ghandi.
Menneskets problem er at Gud ikke kan skille mellom synden og personen. Hvis det hadde vært mulig kunne Gud sende synden til helvete og ta personen til himmelen.
Når man leser historien om Moses og slangen i ørkenen, ser man at Gud ikke valgte å gi Israels folk en løsning fordi Han syntes de var så fantastiske. Han sier jo til Moses “... Jeg har holdt øye med dette folket og merket at det er et stridlynt folk. La nå meg få råde, så skal min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil gjøre ende på dem!” (2. Mos. 32:9-10).
Gud sa dette om Israels folk på tross av at de faktisk var hans utvalgte folk og når det kommer til Guds dom over Israel skriver Paulus at “disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det…” (1. Kor. 10:6).
Johannes 3:16 sier at Gud elsker hele verden, men det er ikke en kjærlighet som hindrer Hans vrede i å ramme dem som lever i synd, og når man leser vers 16 i sammenheng med vers 14-15 blir dette veldig tydelig.
Forstår verden hva ekte kjærlighet er?
Problemet er at den verden vi lever i har fått et forvrengt bilde av kjærlighet og verdens syn på kjærlighet har også sneket seg inn i mange kristne rekker. Når man så forkynner et “kjærlighets budskap” til en verden som har et forvrengt bilde av kjærlighet er sjansen for å bli misforstått veldig stor.
Jeg sier ikke at man ikke skal forkynne Guds kjærlighet, men om man forkynner Guds kjærlighet uten samtidig å ta seg tid til å tale om synd og dom, kommer man til å bli misforstått. Om mennesker responderer på et slikt budskap, er det også en stor mulighet for at deres forståelse av Guds kjærlighet er basert på at de er så fantastisk skapt og derfor verd hans kjærlighet — men Guds kjærlighet er mye større enn som så.
Comments