Da Peter forkynte evangeliet i Apostlenes Gjerninger kapittel 2 var hans oppfordring til folket ”...Vend om og la dere døpe..” og resultatet ville bli at ”... dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave...”
Noen ganger kan man kanskje få inntrykk av at tilgivelse for synd er noe vi har krav på uansett om vi setter pris på den eller ikke. Dette skjer når man adskiller TILGIVELSE fra OMVENDELSE.
Ja, Jesus har betalt straffen for all verdens synd og vi behøver ikke å fortjene tilgivelse – tvert imot er det fordi vi ikke fortjener tilgivelse at vi trenger det. Vi behøver ikke å straffe oss selv for å overbevise Gud om at vi er verdige til å motta Hans nåde, men når det er sagt så er det ikke hvem som helst som blir tilgitt.
Forskjellen på David og Saul
Om du har studert Kong Saul og Kong David sitt liv, er det en ting som kanskje kan virke litt urettferdig – det er at Gud tilsynelatende er mye mer nådig med David enn Han er med Saul. Hvis man sammenligner hva Saul gjorde som fikk Gud til å forkaste ham, med Davids fall med Bathsheba så vil de fleste være enige om at Davids synd var mye større enn Sauls synd.
Gud forkastet ikke Saul fordi hans synd var større enn Davids synd. Det var mangel på gudsfrykt som gjorde at Saul ble forkastet. Fordi han manglet gudsfrykt fulgte han ikke de instrukser Gud hadde gitt og da han ble konfrontert med sin synd var hans bekymring hva folket skulle tenke om ham (1.Sam. 15:24-31). Da David hadde sitt fall med Bathsheba så brøt han nesten alle de 10 bud i ett fall, men forskjellen er at når han blir konfrontert med sin synd ligger han i 3 dager på sitt ansikt i anger over sin synd.
Guds nåde er uendelig stor, men ingen steder i Bibelen står det at Gud gir sin nåde helt ubetinget til alle mennesker – i så fall så ville alle mennesker allerede være frelst. Guds nåde gis ikke på grunnlag av hvor stor eller liten din synd er, men på om du omvender deg eller ikke.
Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. — Salme 103:11
Om du frykter Gud er du ikke likegyldig når det kommer til synd og om du ikke er likegyldig er den naturlige respons anger og omvendelse.
Er omvendelse en engangs-ting?
Noen vil si “Ja, vi omvender oss når vi blir frelst, men etter det behøver vi ikke å omvende oss lengre”, men i Bibelen er ikke omvendelse et engangs-event. Omvendelse er et hjertes innstilling. Ikke i den forstand at vi går rundt med senket hode, kledd i sekk og aske – men i den forstand at Gud vil hele tiden vise oss nye områder hvor Han ønsker vi skal vokse i vårt liv.
Ingen av oss har nådd fullkommenhet og så lenge vi er her på jorden vil det være krefter som vil forsøke å få oss ut av kurs. Selv om du er frelst og født på ny kommer du til å oppleve å falle i synd. Men fordi Jesus har gjort soning for all verdens synd, behøver du ikke å være redd for å miste frelsen – så lenge vi vandrer i lyset og bevarer vårt fellesskap til Ham.
Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. — 1. Johannes 1:7-9
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere — Jakob 4:8
Omvendelse handler om å vandre i lyset, være ærlig når du faller, og ikke søke å dekke over eller skjule din synd. Johannes sier at om vi bekjenner våre synder, vil Gud være trofast og tilgi oss. Men om vi adopterer en holdning hvor vi ikke lenger bekjenner våre synder vil vi fort ende opp med en likegyldig holdning til synd. Her kommer omvendelse inn i bildet. For omvendelse handler ikke kun om å forandre sin holdning til Jesus og akseptere Ham som Herre og Frelser. Omvendelse er også å forandre sin holdning når det kommer til de ting jeg gjør.
Å be om tilgivelse er et utrykk for omvendelse
Om jeg har falt i synd, vil omvendelse bety at jeg erkjenner min synd, vender meg bort fra det jeg har gjort og ber Jesus om å tilgi meg. Når jeg gjør dette vil Gud være trofast og tilgi min synd. Men det betyr ikke at min synd ikke allerede var sonet for. Det er nettopp fordi min synd allerede er sonet for at jeg nå kan bli tilgitt. Men for å få del i den tilgivelse Jesus allerede har tilveiebrakt må jeg, som den bortkomne sønn, gå til min Far og erkjenne mine feil. Da vil jeg oppleve som Jakob sier at “Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.” (Jak. 4:6).
Faren ved å lære folk at man ikke lengre behøver å be Jesus om å tilgi oss vår synd er at denne læren fort kan gi folk en likegyldig holdning som fort kan føre oss bort fra Gud. Ikke ved at vi bevisst, fra den ene dag til den andre, vender Gud ryggen, men ved at vårt hjerte gradvis forherdes fordi vi ikke får gjort opp vår sak med Gud.
Om jeg har kommet til å gjøre noe som har såret en av mine venner så tror jeg helt sikkert at de ville tilgi meg. Men om jeg sårer dem og de opplever at jeg ikke viser noe anger eller initiativ til å be om tilgivelse – da vil det fort ødelegge vårt vennskap. På samme måte er vårt kristenliv en vandring med Jesus. Han ønsker å være mer enn vår Herre – Han ønsker å være vår venn. Om Han opplever at vi, hver gang vi sårer Ham, bare går videre uten å vise anger eller initiativ til å be om tilgivelse – da vil dette fort ødelegge vårt vennskap.
Om du kommer til å falle behøver du ikke å holde deg borte fra Gud, men det betyr heller ikke at du skal ignorer din synd. Bekjenn den heller for Gud så du kan oppleve Hans nåde og tilgivelse.