Jesus sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand.» (Matt. 22, 37)
Vi har til en viss grad forstått at det er viktig å elske Gud, og vi har hørt mye om at Gud elsker oss veldig høyt - akkurat slik som vi er. Men mange har vanskeligere for oss å forstå hvordan Guds Ord samtidig sier vi skal frykte Gud. Spesielt når de leser avsnitt som Lukas 12:5 hvor Jesus sier: «Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for Ham som etter å ha drept noen, har makt til å kaste i helvete. Ja, Jeg sier dere: Ham skal dere frykte!»
Sannheten i Guds ord er at vi skal både elske og frykte Gud om vi ønsker et velsignet liv i samfunn med Ham! Salem 25:14 sier at: «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham.»
Selv om ordet «frykt», for mange høres negativt ut, har Bibelen svært mange flotte løfter knyttet til det å frykte Gud. Ordspråkene 1:7: sier at «Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap» og Salme 111:10 bekrefter dette ved å si «Å frykte HERREN er opphav til visdom, alle som gjør det, har god forstand.»
I vår tid blir det «å frykte noen» sett på som en motsats til det «å være glad i noen», men i Bibelen blir ikke dette presentert som motsetninger. Noen sier at vi ikke lengere trenger å frykte Gud — det var noe de gjorde i Det gamle testamente. Jesus kom med kjærlighet og nåde og presenterte Gud som en far som elsker oss! Men det var nettopp Jesus som sa at vi skulle frykte Gud!
Mange siterer 1. Johannes 4:18 hvor det står at «I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten». Så skal man frykte Gud eller ikke? Og hvordan kan man frykte Gud når Gud som er kjærlighet driver frykten ut?
Hemmeligheten er at når vi elsker og frykter Gud, frykter vi ikke noe annet! Guds kjærlighet driver frykten ut, og vi er trygge i alle omstendigheter - Jesus sendte sine disipler ut og fortalte dem: Jeg sender dere som lam blant ulver! Selv da behøvde de ikke å frykte! (Luk. 10,3).
Paulus sa at Gudsfrykt er «nyttig til alt», og det er gudsfrykt som skaper hellighet i våre liv — vi frykter Gud nok til å holde oss borte fra synd i våre liv. Det var denne Gudsfrykt som gjorde at Josef ikke ville ligge med Potifars kone. Da hun kom for å friste ham sier Josef: «Hvordan kan jeg gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?»
Gudsfrykten er et vern imot alt som kan ødelegge vårt forhold til Gud. Derfor sier også Ordspråkene 8:13 at «Å frykte HERREN er å hate det onde.»
John Bevere forteller om et sterkt møte han hadde med en berømt evangelist i USA for noen år siden. Denne forkynneren hadde hatt en stor tjeneste og vunnet mange for Jesus, men han falt i synd og havnet i fengsel. Der fikk han et sterkt møte med Jesus, og han sendte bud på Bevere som han kjente. Da han møtte ham sier evangelisten: «Det var Guds nåde at jeg kom i fengsel, for hadde jeg fortsatt i den tjenesten som jeg var i, hadde jeg havnet i helvete!» Dette sjokkerte Bevere som kjente godt til den sterke tjenesten denne evangelisten hadde hatt. Derfor spurte han: «Når var det at du mistet kjærligheten til Jesus?» og forkynneren svarte: «Jeg mistet ikke kjærligheten til Jesus! Jeg elsket Jesus hele tiden, men jeg fryktet ikke Gud. Jesus hadde ikke autoriteten i mitt liv og var ikke min Herre.» Han fortsatte med å si: «Det er millioner av amerikanere som er akkurat som jeg var. De kaller Jesus deres frelser og elsker ham, men de frykter ham ikke og adlyder ham ikke som deres Herre!»
I dag er det mange som omtaler Gud og Jesus, nærmest som om de skulle ha et «kameratslig» forhold. De snakker om Gud som om han var en gammel bestefar, og forkynnere kan si at når vi ser Guds kjærlighet kan vi «hoppe opp i fanget på vår Far.» Det er sant at Gud er vår kjærlige Far og vi behøver ikke ha et anstrengt forhold til Ham. Men samtidig så tror jeg dette er en farlig trend. Selv om Gud er en kjærlig Far må vi ikke ha et lettsindig forhold til ham. Når Nehemias ber i Nehemiah 1:5 sier han: «Å, HERRE, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud.»
I Det nye testamente står det i Hebreerbrevet 12:28 at vi med takk skal gjøre «...vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. For vår Gud er en fortærende ild.» Peter sier rett ut i 1. Peter 2:17 at vi skal frykte Gudog Paulus sier til menigheten i Filippi at de skal «... arbeid på deres egen frelse med frykt og beven!» (Fil. 2, 12-13).
Da Johannes, disippelen som Jesus elsket, møtte Jesus i Johannes Åpenbaring 1:17 sier han at «Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans». Når vi leser om forkynnelsen til alle folkeslag, ved tidenes avslutning, står det i Johannes Åpenbaring 14:7 «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.»
Selv om vi har tatt i mot frelsen og fått vår synd renset bort i Jesu blod, skal vi alle en dag gjøre regnskap for våre liv. Paulus skriver til de kristne i Korint sier han at : «... vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt. Når vi da kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker. . .» (2. Kor 5:10-11).
Ja, vi skal få vår belønning der, men vi skal også stå til regnskap for de negative ting. Jesus sa i Matteus 12:36 at «Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.»
La meg avslutte med å si: «Du vil tjene ham du frykter!» Dersom du frykter Gud vil du tjene ham. Hvis du frykter mennesker vil du tjene mennesker. Verdens viseste mann, Salomon, uttrykker seg på denne måten i Forkynneren 12, 13: «Frykt Gud og hold hans bud!» Da lever du i visdom og daglig velsignelse — da sier David at du vil ha et fortrolig samfunn med Gud!
La din kjærlighet til Jesus være preget av ærefrykt og respekt, og som Peter sier «... hellige Gud som Herre i deres hjerter.» (1. Pet. 3, 15).