Kan protestanter ha fellesskap med katolikker? Dette er et aktuelt spørsmål, som vekker sterke reaksjoner hos mange kristne — både i den katolske og den protestantiske leir. Nå vil ikke jeg påberope meg å være en ekspert angående katolsk tro, men siden jeg er misjonær i Polen (som er et veldig katolsk land) er jeg ikke helt uvitende.
Av erfaring kan jeg også nevne at katolsk teologi og almen katolsk praksis ikke alltid er den samme. Jeg er klar over at dette kan være et sensitivt emne, og folk fra begge leirer kommer helt sikkert til å være uenig med meg på enkelte punkt — og det er helt OK. Ingen av oss har hele sannheten.
Kristi legeme er ikke delt opp i kirkesamfunn
Det første jeg tror er viktig å få på plass, er at Kristi legeme ikke er delt opp i forskjellige kirkesamfunn. I Himmelen kommer det ikke til å være en egen avdeling for pinsevenner og en annen for baptister, katolikker, metodister, osv.
Paulus taler klart om dette i Korinterbrevet. Hans spørsmål er ”... Er da Kristus blitt delt?”, og han refser til og med dem som sier at de hørte til Kristus. Ikke fordi man ikke skal holde seg til Kristus, men i denne sammenheng var det folk som sa dette for å heve seg over dem som sa de tilhørte Paulus eller Apollos. Hans budskap var klart og tydelig: ”... La det ikke være splittelse blant dere....”.
Betyr dette at vi skal tolerere alle mulige forskjellige teologier og praksiser? Nei, absolutt ikke! Det var jo nettopp for å ta et oppgjør med vranglære at Paulus skrev flere av sine brev. Men kampen mot vranglære var ikke en kamp for å mene det samme i alt. Han var tydelig på at ”å være ett” ikke var det samme som ”å være ens”. For senere i sitt brev til Korinterne sier han:
Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. — 1. Korinter brev 12:12
Det er rom for forskjelligheter og forskjellighetene er faktisk en styrke og ikke en svakhet. Selv når det kom til visse læremessige forhold ser det ut til at Paulus ikke forlangte at alle skulle tro og mene det samme som han.
I dag er det med mat og helligdager ikke noe stort problem blant kristne, men i den første menighet var dette et veldig aktuelt tema. Men Paulus søkte ikke å fremme det ene fremfor det andre. Han sier bare at ”... Den som spiser skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser.”
Angående helligdager sier han ”... Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.” Men det var enkelte læremessige forhold hvor Paulus ikke var åpen for debatt, og dette kommer tydelig fram i Galaterbrevet — som spesielt tar opp det med hva man skal gjøre for å bli frelst.
Dette rørte ved selve kjernen i evangeliet og her sier han at ”... om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han”. Han var med andre ord ikke åpen for debatt på dette området.
Dette har også tradisjonelt vært en av forskjellene mellom katolikker og protestanter. Når Luther stod fram var en av hans hovedteser ”tro alene”, mens den katolske kirke stod for læren om avlat.
Mange i Skandinavia tror at dette er noe som den katolske kirke ikke lærer lenger, men læren om avlat og at man kan kommer fortere ut av skjærsilden ved å betale penger til den Katolske kirke er i full praksis ennå. Det vet jeg fordi jeg bor i et land hvor det er helt alminnelig praksis og promoteres helt åpenlyst.
Her bør det også nevnes at skjærsilden ikke er for ”de onde”, men for de som er frelst. Saken er nemlig den at ifølge katolsk lære er det ingen frelste som er gode nok, derfor må man ”gjøre ferdig sin frelse” i skjærsilden.
Det er visse sannheter som må være grunnlaget for alt åndelig fellesskap, fordi disse sannheter er essensielle når det kommer til frelse. Om disse grunnsannheter er på plass, er det rom for variasjon på andre områder, siden ingen av oss har hele sannheten. Men at ingen har ”hele” sannheten, betyr ikke at essensen i kristen tro ikke står fast.
Hva så med katolikker?
Er det så helt OK å ha åndelig fellesskap med katolikker? Vel, hvis de er født på ny er det mulig med åndelig fellesskap. Betyr det at vi skal akseptere katolsk teologi? Absolutt ikke og min erfaring er at selv mange ”frelste katolikker” ikke er enig i katolsk teologi. Her er det stor variasjon fra person til person, men det er mange katolikker som ikke ber til Maria, ser på Pavens ord som likestilt med Bibelen og Den Katolske kirke som den eneste sanne kirke.
Man kan selvfølgelig diskutere om de da virkelig er katolikker, siden disse ting er en del av katolsk teologi, men igjen vil jeg påpeke at det er enkelt-mennesker vi har fellesskap med og ikke kirkesamfunn.
Personlig kan jeg ikke forstå at disse mennesker ønsker å være en del av den Katolske kirke, men om de virkelig er født på ny er de mine brødre og søstre i Kristus. Noen vil kanskje bli støtt over dette, men jeg kan faktisk heller ikke forstå at noen ønsker å være en del av den Norske kirke. Men jeg erkjenner at det er mange herlig frelste brødre og søstre også der.
Utfordringen med den Katolske kirke er jo at de læremessig står for en del ting som absolutt ikke er forenlig med Bibelen. Her taler jeg ikke om forskjellige synspunkter når det kommer til de åndelige gaver, endetiden eller andre emner hvor jeg mener det er rom for forskjellige synspunkter. Men en del av det den Katolske kirke står for er i sterk kontrast til hva Bibelen lærer.
Katolikker og katolisismen
Personlig må jeg si at mitt forhold til katolisismen har forandret seg etter at jeg flyttet til Polen og fikk oppleve katolisismen på nært hold. Mens vi har bodd her har jeg møte flere katolikker som ikke ber til Maria, er herlig frelst, født på ny, talte i tunger, ber for syke og er tydelig på at det kun er Jesus som frelser. Samtidig har jeg også sett en negativ side av katolisismen som man ikke ser så lett i Skandinavia.
I Skandinavia befinner katolisismen seg i et protestantisk område og kan derfor ikke utfolde seg i samme grad som her i Polen eller i andre katolske land. I katolske land kan man fort merke katolisismens åk i mye sterkere grad. Den kommer til utrykk ved at folk blir oppfordret av prester til å betale penger til Kirken for at deres avdøde skal kommer fortere ut av skjærsilden og at alt som ikke er katolsk med det samme blir stemplet som sekterisk — og det gjelder alle protestanter.
Selv om det finnes unntak, er den alminnelige holdning blant katolske prester og biskoper at det kun er den katolske kirke som er den sanne kirke. Det vil si at den generelle holdning ikke er et likestilt fellesskap, men et ønske om at de ”villfarne” skal kommer tilbake til flokken igjen. Dette kommer for eksempel til utrykk ved at katolikker ikke har lov til at delta i nattverd sammen med protestanter.
Før man begynner å snakke om fellesskap mellom protestanter og katolikker (som kirkesamfunn) burde det kanskje fra katolsk side først være en aksept for at vi alle møtes som likeverdige brødre og søstre.
Men reelt åndelig fellesskap er ikke basert på om kirkesamfunnene klarer å jobbe sammen. For ekte åndelig fellesskap er noe som skjer mellom mennesker og ikke mellom organsiasjoner. Debatten burde heller være en debatt om hva det vil si å være en gjenfødt kristen.