Hans Nielsen Hauges brev til sine venner datert Bredtveit 24. februar 1821, gir et tilbakeblikk på hans tjeneste og vekkelsens virke år for år. Det begynte med hans åndsdåpsopplevelse i april 1796. Hauge skriver gjentatte ganger om den «guddommelige ild» og «Guds kraft» som virket over Norges land. Samtidig påpeker han også at ikke alle hadde lagt en «god grunnvoll» og at «lunkenhet» oppstod.
Hauge skriver: «I 1801 viste det seg adskillige svakheter og en del vaklet i sin tro. Denne tro hadde ikke renset deres hjerter, slik at noen fikk lyst til verden igjen. Derimot bar den guddommelige sæd rikelige frukter andre steder rundt omkring i landet. Især i Hallingdal, Valdres, Lyster og på Voss, samt i Sunnfjord og mange steder i Trondhjems stift.»
«I 1802 utbredte Guds kall seg til Nordland, Stavanger og Sunnmøre. Skjønt det viste seg at en del ikke hadde lagt en god grunnvoll. Noen falt i fristelser og forfølgelser. Men våre hjerter må bøyes i ydmykhet, og høyt opphøye dette nådes besøk fra Gud som Han ved sin Ånd besøkte mange tusener i vårt land.»
Hauge skriver videre om året 1803:
«I 1803 utbredte Lyset seg i enda flere hjerter og viste sin kraft. De som hadde trådt inn gjennom den smale port til livet, gikk frem på denne vei. Heller ikke Danmark ble skjult for dette Lys, og enkelte kom til Norge for å undersøke sannheten om ryktet som gikk. I Sverige fikk flere merke Lysets kraft.»
«I 1804 viste Guds kraft seg i de sjeler som trodde Gud av et helt hjerte, og som alvorlig lengtet etter å leve Ham til behag. Men jeg og de med-troende erfarte også at noen blant de som elsker Gud, unndro seg de jordiske sysler for å leve bedagelig. Noen søkte ære i å kunne lære andre, men var selv ikke lært.»
«For å bidra til at ingen var uvirksomme med sine lemmer, anla vi fabrikker, drev handel og skipsfart mm. Men vi merket at ikke få ble lunken i sin kristendom. De som ikke arbeidet flittig på den mat som varer til evig liv, hadde ikke åndelig lengsel og den himmelske manna ble kjedelig (uinteressant). Det er mulig at de jordiske virksomheter hos en del, kvalte den himmelske sæd.»
Den 25. oktober 1804 ble Hans Nielsen Hauge fengslet for 10. gang. De tidligere fengslinger hadde vært av mer eller mindre kortere varighet, men denne gangen ble Hauge arrestert for flere år. Den endelige dommen falt ikke før i 1814. Selv om siste del av soningen ble friere, fikk Hauge sin helse ødelagt og hans vandringstid i Norge var over.
Hauge skriver i brevet: «Jeg ble dette år (1804) satt i den langvarige arrest.»
Dette påvirket selvsagt hele vekkelsesbevegelsen og han skriver: «I 1805 fikk mange heftig bekymring for sin salighet og mange ble bedrøvet for mitt hårde fengsel. Enkelte fryktet så sterkt forfølgelser at de fornektet sin Gud. Likevel ble Guds ord utbredt til en del.»