Det har blitt skrevet mange fantastiske lovsanger de siste årene, men i mylderet av nye sanger som er blitt skrevet har jeg oppdaget en tendens som jeg tror er viktig å poengtere når vi snakker om lovsang.
Det er ikke alle sanger vi stempler som «lovsang» som faktisk er lovsang, men med det mener jeg ikke at disse andre sangene nødvendigvis er dårlige. Når det er sakt så tror jeg det er litt viktig å kunne skille hva som er hva. Når det kommer til kristne sanger finnes det noen forskjellige kategorier:
EVANGELISERINGS-SANGER Dette er kristne sanger hvor budskapet retter seg mot ufrelste med en oppfordring til å søke Gud eller til å ta imot Jesus.
PROKLAMASJONS-SANGER Dette er sanger som ofte blir brukt i menigheter, men hvor teksten primært handler om ting som Gud har gitt oss, hvem vi er i Kristus eller vår bestemmelse om å følge Ham. Dette er gode sanger og innholdet kan være bra, men i disse sanger er ikke fokuset nødvendigvis på Gud, men heller på oss, hvem vi er og hva Gud har gitt oss.
LOVSANGER Lovsanger er sanger hvor teksten handler om Gud, hvem Han er og vår tilbedelse av Ham. Et godt eksempel på en kjent lovsang er sangen «Vi vil gi deg ære». Refrenget i den sangen er slik:
For du er stor. Du gjør store under stor Ingen andre er som du Ingen andre er som du
Her er det ingen tvil om at Gud og hans storhet er fokuset i teksten. Den er ikke en oppfordring til å bli frelst og handler heller ikke om noe Gud har gitt meg. Gud og Han alene er fokuset i sangen.
Rett sang til rett tid
Alle disse typer sanger er bra, men det er ikke alle av disse sangene som fungerer som lovsang. Selv om lovsang er bra er det kanskje bedre å ha evangeliserings-sanger om man planlegger et utadrettet møte for å nå ufrelste. Selv om evangeliserings-sanger er bra, fungerer ikke disse så godt om man ønsker å lede menigheten inn i tilbedelse.
Ordet «tilbedelse» betyr å utrykke beundring eller å vise ære. Om man ønsker å lede en gruppe mennesker inn i tilbedelse, må man synge sanger som leder deres fokus til hvem Gud er og vår tilbedelse av Ham. Når de som er i salen begynner å utrykke ærbødighet og beundring ovenfor Gud, da ledes forsamlingen inn i tilbedelse.
Noen ganger er det også på sin plass å proklamere hva Gud har gjort og vår bestemmelse om å tjene Ham — selv om dette, teknisk sett, ikke er lovsang eller tilbedelse.
Det handler om hjertet
Selv om jeg tror det er viktig å skille litt mellom hva som er hva, tror jeg også man skal være forsiktige med å bli for «tekniske». Når alt kommer til alt handler det om å bruke sang og musikk til å ære Gud. For å si det litt «klisjeaktig» så handler det om hjertet.
Men at det handler om hjertet er også noe man ofte glemmer i vårt ønske om å gjøre ting så «proft» som mulig. Det er selvfølge bra å gjør ting så profesjonelt som mulig, men det er først og fremst Gud som skal like vår lovsang. For oss kan det se fint ut med lys og mange vil synes det er kult med røykmaskiner, men dette imponerer ikke Gud.
Jeg tror ikke Gud har noe imot hverken røykmaskiner eller lys, så lenge vårt fokus er riktig. Om Han blir æret og om vår lovsang bringer dem som er tilstede inn i tilbedelse, da er Han fornøyd — og da har lovsangsteamet gjort en god jobb.