• Ronald Gabrielsen

Evangeliet ifølge Bibelen


Ordet evangelium er latinsk og betyr godt budskap og derfor blir betegnelser som “Evangeliet”, “gode nyheter” eller “godt nytt” brukt litt om hverandre i kristne sammenhenger. Men at et budskap er ”gode nyheter” gjør det ikke automatisk til det evangelium Bibelen taler om.


Det evangelium Bibelen taler om er et helt bestemt budskap og det er dette budskap Paulus sier er “Guds kraft til frelse” (Romerbrevet 1:16). Med gode intensjoner har mange kristne søkt å forkynne Evangeliet på en måte som gir budskapet et mer positivt preg og selv om tanken er god, har dette dessverre ført til at det som i dag ofte blir kalt Evangeliet, er veldig forskjellig fra det budskap de først kristne forkynte.


Om jeg, i et forsøk på å forkynne et mer mottagelig budskap, velger å modifisere budskapet, må jeg være klar over at det er Guds eget budskap jeg tar meg friheten til å forandre. Selvfølgelig vil presentasjonsformen forandre seg fra generasjon til generasjon og man bruker andre ord, nye metaforer, uttrykk, osv., men budskapet må forbli det samme.


Hva var budskapet disiplene skulle forkynne?

Mange vil si at Evangeliet er de gode nyheter om at Gud elsker dem, men selv om dette er sant og absolutt gode nyheter, er det faktisk ikke hva de først kristne forkynte. I følge Johannes 3:16 var det kjærlighet som MOTIVERTE Gud til å sende Jesus, men det var ikke FORDI Gud elsket oss at vi TRENGTE å bli reddet (frelst). Vi trengte frelse fordi vi var fortapt.


Selvfølgelig var det ikke det at vi var fortapt som var de gode nyhetene - de gode nyhetene var at vi nå kan unnfly fortapelse. Men det er det faktum at vi er fortapt som gjør Guds løsning til gode nyheter. I slutten av Evangeliene ser vi Jesus forbereder sine disipler på at Han snart skal forlate dem og like før sin himmelfart forklarer Han for sine

disipler hva de skal forkynne.


…og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. — Lukas 24:46-47

Når Peter for første gang bringer Evangeliet til hedningene kan vi lese Peters direkte gjengivelse av hva Jesus bad dem forkynne.


Og han (Jesus) bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn. — Apostlenes Gjerninger 10:42-43

Når Peter gjengir for Kornelius’ hus hva Jesus bad dem forkynne, sier han de skulle forkynne at Jesus er den som Gud har satt til dommer over levende og døde, og at tilgivelse for synd kunne oppnås ved Hans navn. At Peter sier de ble bedt om å forkynne Jesus som dommer over levende og døde passer også perfekt med det vi leser Jesus ber dem om å forkynne i Lukas kapittel 24. For grunnen til at vi trenger å få vår synd tilgitt er fordi det kommer en dag hvor vi skal stå til regnskap for vårt liv her på jorden (Hebreerbrevet 9:27). Om vi ikke har fått vår synd tilgitt innen den dag vil vi gå fortapt.


De første kristne var ikke av den forståelse at alle mennesker allerede VAR forsont med Gud, men de forkynte at veien VAR ÅPNET så alle nå KUNNE BLI forsont. Derfor sier Paulus:


Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! — 2. Korinterbrev 5:20

I Apostlenes Gjerninger kapittel 17 ser vi at Paulus kom i diskusjon med noen epikureiske og stoiske filosofer fordi han forkynte Jesu oppstandelse (Apostlenes Gjerninger 17:18). Når de så inviterer ham til å forklare nærmere hva han tror på forklarer Paulus budskapet slik:


Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Heller ikke trenger han noe av det menneskers hender kan tjene ham med. Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting. Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: «For vi er hans slekt.» Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde. — Apostlenes Gjerninger 17:24-31

Mot slutten av sitt liv oppsummerer Paulus, i sin avskjedstale til de eldste fra Efesos, hva hans budskap har vært. Da sier han at hans budskap har vært omvendelse til Gud og tro på Jesus Kristus (Apostlenes Gjerninger 20:21). Det som sjokkerer mange, når de går igjennom de ganger Evangeliet blir forkynt i det Nye Testamentet, er at Guds kjærlighet faktisk ikke blir nevnt en eneste gang.


Når du går igjennom Apostlenes Gjerninger og studerer de steder hvor evangeliet blir forkynt vil du finne følgende hovedpunkter


  • Omvendelse fra synd og til Gud

  • Jesus oppstandelse

  • Jesu makt til å tilgi synd

  • At det en dag kommer en dom


Når Evangeliet forkynnes i dag er det mange av disse punkter som faktisk ikke blir nevnt. Andre punkter, som for eksempel synd, blir kun nevnt generelt slik at de som lytter ikke skal føle seg fordømt.

I dag liker vi heller å fokusere på at Jesus elsker deg, at Gud har en fantastisk plan for ditt liv og at Han vil hjelpe deg med alle dine problemer. Selv om dette er sant er det verd å legge merke til at ingen av disse punkter blir brukt i Apostlenes Gjerninger. Om du i dag forkynner at mennesker må omvende seg og at det kommer en dag hvor Gud skal dømme levende og døde, vil du fort få høre at din forkynnelse har et negativt fokus - men det hadde nok både Paulus og de andre Apostler også fått høre. Faktisk kan vi lese at når Feliks hørte Paulus tale om troen ble han så skremt at han ba ham stoppe.


…Han lot Paulus hente og hørte på mens han talte om troen på Jesus Kristus. Men da han snakket om å gjøre det som er rett, om å være avholdende og om den kommende dom, ble Feliks skremt og sa: «Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen.» — Apostlenes Gjerninger 24:24-25

Nå tror jeg ikke det å skremme mennesker er den beste løsning, men jeg ønsker å poengtere at det budskap som blir presentert i dag er veldig annerledes enn det budskap vi leser om i Bibelen, og dette burde bekymre oss.


I dag er vi livredde for å fremstille Gud som en fryktinngytende Gud, men ønsker heller å fremstille Ham som en god pappa som aldri blir sint. Ja, Gud er en god Far, men Han er også en fryktinngytende og rettferdig dommer. Vi kan ikke velge å vrake når det kommer til hvordan vi ønsker Han skal være. Han er den Han åpenbarer seg som i Bibelen. Gud er nådig og har gitt oss tid til å omvende oss. Men det kommer en dag da både levende og døde skal få sin dom og derfor er det viktig å få sin sak i orden med Gud nå.


Det store “Hvorfor?”

Det er mange mennesker i dag som hører kristne tale høyt om hvor fantastisk det er å kjenne Jesus, og i sitt stille sinn tenker de: “Så fint at DE har funnet noe som fungerer for DEM”. Fordi vi har et ønske om å være mer positive, har vi fokusert så mye på “fordelene” at vi ofte har glemt å fortelle folk HVORFOR de også faktisk behøver å bli frelst.


Paulus sier at vi som kristne har blitt gitt forsoningens tjeneste, men for en som ikke vet at han er i en konflikt gir ikke et forsonings-budskap noe mening.


For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! — 2. Korinterne 5:19-20

I følge Bibelen er mennesker som ikke har tatt imot Jesus under Guds vrede og på vei mot fortapelse (Johannes 3:36). Dette er GRUNNEN til at de trenger frelse. De gode nyhetene er at vi nå, ved å tro på Jesus, kan få vår synd tilgitt og bli forsont med Gud - dette er de gode nyheter.


Noen ønsker kun å forkynne forsoning, uten å tale om hvorfor vi må forsones, men når vi gjør det fjerner vi selve grunnen til at de gode nyheter er gode nyheter. La oss ikke skamme oss over Evangeliet og la oss forkynne det slik de først kristne gjorde det. La oss ikke, i frykt for hva mennesker vil tenke, unnlate å fortelle folk HVORFOR vårt budskap er relevant for alle. La oss i kjærlighet forkynne hele sannheten slik at menneskers øyne kan bli åpnet så de ser hvorfor Evangeliet er gode nyheter nettopp for dem.


For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. — Romerbrevet 1:16


50 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle