Et emne som ofte dukker opp når man snakker med kalvinister om det å kunne «miste” frelsen, er dette med forutbestemmelse — men er forutbestemmelse en motsetning til fri vilje?
Mange ser på forutbestemmelse som en”mystisk kraft” som sørger for at du kun gjør de ting du er forutbestemt til å gjøre, uten at du kan gjøre hverken fra eller til — men slik presenterer ikke Bibelen forutbestemmelse. Det kommer tydelig frem når Hebreerbrevet taler om Israels vandring i ørkenen. Gud hadde lovet Israel at de kunne innta løfteslandet, men på grunnn av frykt valgte de å ikke gå til angrep.
Dette førte til at en hel generasjon døde i ørkenen. I Hebreerbrevet 4:3b står det at ”...Guds gjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt...”, men allikevel gikk en hel generasjon til grunne. Så selv om Israel var både ”utvalgt” og ”forutbestemt” og på tross av Guds ønske fikk ikke denne generasjonen del i hva Gud hadde forutbestemt dem til. Hvorfor ikke? Hebreerbrevet 4:6 sier det var på grunn av deres ulydighet.
I Kristus
Guds ønske er at alle mennesker skal bli frelst, men det betyr ikke at alle automatisk kommer til å bli frelst. Men veien er åpnet, og alle kan nå få oppleve det Gud har ”forutbestemt” dem til — og denne frelsen finnes ”i Kristus”. Det betyr ikke at det ikke lenger er mulig å falle fra, for Hebreerbrevet 3:14 sier at vi har del i Kristus ”... så sant vi helt til det siste holder fast...”.
Hele Israel fikk ikke del i løfteslandet, selv om det var Guds forutbestemte vilje. På samme måte kommer ikke alle mennesker automatisk til å bli frelst, selv om det er Guds vilje. Den første generasjon av ”ørkenvandrere” døde i ørkenen, selv om Guds plan for dem var at de skulle ha inntatt løfteslandet. De var ikke ”forutbestemt” til å dø i ørkenen, men fordi de ikke tok imot løftet fra Gud ved tro, måtte de høste konsekvensen av deres egen ulydighet.
For det gode budskapet er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det ... For de som først fikk det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet. — Hebreerbrevet 4:2,6
Så ser du at Gud er både god og streng – streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. — Romerbrevet 11:22