Er Jesus kul nok?

Et «slogan» jeg har hørt blitt brukt en del i forbindelse med det å nå ut til mennesker med Evangeliet er ordtaket «Gjør Jesus attraktiv!». Selv om jeg absolutt er for å nå mennesker med Evangeliet, har denne setningen fått meg til å tenke litt.

Hva betyr det å gjøre Jesus attraktiv? Jeg forstår hva som ofte legges i det, men samtidig tror jeg det er en liten fare med tanken om at Jesus skal GJØRES attraktiv. Trenger Jesus å GJØRES attraktiv? Og et annet spørsmål er: «Hva er det som gjør Jesus attraktiv?».

Er det noe ved Jesus som skal forandres, slik at Han blir mer attraktiv for det moderne mennesket? Eller er Jesus allerede attraktiv, fordi Han har noe det moderne menneske trenger? Dette er et viktig spørsmål, og hvordan man besvarer disse spørsmål avgjør hva man mener med å gjøre Jesus attraktiv.

Må Jesus modifiseres?

Nå tror jeg ikke mange kristne direkte sier at Jesus må modifiseres, for å lettere bli akseptert av det moderne menneske. Men i et forsøk på å gjøre Jesus mer attraktiv, er det mange som justerer budskapet i frykt for å støte folk vekk.

Ting som synd, helvete og dom blir fort feiet under teppet, og nåde, kjærlighet og godhet blir løftet frem som hoved kjernen i budskapet. Nåde, kjærlighet og godhet er absolutt en del av budskapet, men problemet kommer når vi bevist unnlater å snakke om ting vi tror kan være politisk ukorrekt. Når vi gjør det, justerer vi det budskap Paulus sa var «Guds kraft til frelse» (Rom 1:16), og da står vi i fare for at budskapet mister sin kraft.

Evangeliets budskap er ikke «tidsbestemt», og forandres ikke i takt med kulturelle trender. Det er et evig budskap, og hos Jesus er det ingen «skiftende skygge» (Jak 1:17). Han er «i går og i dag den samme — ja, til evig tid» (Heb 13:8). Det betyr ikke at vi ikke kan bruke nye virkemidler for å formilde budskapet, eller nye historier folk lettere kan kjenne seg igjen i. Men budskapet må ikke forandres.

Hva gjør Jesus attraktiv?

I Evangeliene ser vi at Jesus uten tvil var attraktiv for enkelt mennesker. Matteus 9:10 sier at det «... kom mange tollere og syndere og satte seg sammen med Ham ...» og selv om Jesus visste godt at Sakkeus og hans vennegjeng var «syndere», hindret det ham ikke i å si «... Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må Jeg ta inn i ditt hus ...».

Det var jo nettopp slike ting som gjorde at Fariseerne anklaget Jesus for å være «... tolleres og synderes venn ...» (Luk 7:34). Men Jesus gjorde det veldig klart at Hans mål for å være sammen med «tollere og syndere», var for å frelse dem (Luk 19:10) — ikke for å vise dem at Han var like kul som dem.

Jeg tror ikke Han tiltrakk seg «tollere og syndere» fordi de så at Han, i likhet med dem, drakk vin — eller fordi Hans klesstil var tidsriktig. Jeg tror de så at Jesus hadde noe de trengte, og jeg tror de så noe ekte i Ham — noe som var annerledes en Fariseernes hykleri. Om vi ønsker å gjøre Jesus attraktiv, må det være fordi vi hjelper folk til å se at Jesus kan tilby noe de trenger — nemlig tilgivelse for synd. Selv om folk generelt er innforstått med at de ikke er fullkomne, tror jeg ikke folk generelt virkelig forstår deres behov for tilgivelse.

Relevant kristendom

Jesus er absolutt relevant for det moderne menneske, men det er ikke fordi Han er «kul». Om man prøver å fremstille Jesus som «kul» kommer man fort på avveier, for da blir fokuset å TILPASSE Jesus. Når det å tilpasse blir fokuset, er det veldig lett å justere budskapet, slik at det er mer tilpasset dagens kultur.

Det vi heller burde gjøre er å belyse den virkelige grunnen til at Jesus er relevant. Når folk ser hvorfor Jesus er relevant i dag, da blir Jesus attraktiv — ikke fordi Han er kul, men fordi Han tilbyr noe ingen andre kan tilby — nemlig tilgivelse for synd.

Bibelens Jesus

Jeg har hørt folk si, at grunnen til at dagens menigheter tømmes for unge mennesker er fordi kirkene må gjøres mer moderne. Det er kanskje noe sant i dette, men vi trenger mer enn moderne menigheter om vi ønsker å nå Europa.

Når Jesus sier at vi er jordens salt, så legger Han til at «... hvis saltet mister sin saltkraft, hvordan skal det da kunne bli salt igjen? Da er det ikke godt for noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene.» (Matt 5:13).

Kan det være at vi, i vårt forsøk på å justere budskapet som skulle være «Guds kraft til frelse», har mistet kraften og at vi derfor ikke lenger er relevante for verden rundt oss. Det er tusenvis av Europeere i dag som har dype åndelig lengsler, men de søker ikke til kirkene. Hvorfor? Fordi de assosierer kirken med historie og religion, men ikke med åndelig liv. Men Bibelens Jesus har både liv og kraft til å frelse.

Jesus – vår dommer!

Vi har sikkert hørt mange ganger at Jesus ikke er kommet for å dømme oss, og det blir referert til Joh. 3, 17: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» Det er selvfølgelig riktig og bibelsk at da Jesus kom første gang og ble født inn i verden som menneske, så kom han ikke for å dømme. Likevel sa han i Joh. 3, 18: «den som ikke tror, er allerede dømt,» og i Joh. 12, 48: «Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.»

Men det er like riktig at Gud har utvalgt nettopp Jesus til å være dommer, og Peter sier det slik når han taler til dem som har samlet seg i Kornelius´ hus i Apg. 10, 42: «det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.» Paulus sier det samme når han snakker på Areopagos i Apg. 17, 31: «Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.»

Paulus sier det slik i 2. Kor. 5, 10: «vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.» Jesus selv sier det slik i Åp. 22, 12: «Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.»

Hvilken dag det skal bli når vi får møte Jesus ansikt til ansikt! Han ser rett gjennom oss med øyne som «luende ild» Åp. 1, 14. Han ser alt og selv om Kristi domstol er tid for belønning, så er det likevel alvorlig for Jesus forteller at når han deler ut belønninger, er det mennesker som har sviktet, og som Jesus skal fortelle: «kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.» Matt. 25, 30.

Vi hører lite om dommen i de fleste menigheter i dag, men det er faktisk en av grunnsannhetene i vår frelse, slik det står i Hebr. 6, 1-2: «ikke igjen legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og . . . om de dødes oppstandelse og om evig dom.» Gjennom hele det Nye Testamente, går det en grunntone om at vi må være rede for dommen. Til og med Paulus skriver at han er redd for å bli forkastet, han som har forkynt for andre, slik det står i 1. Kor. 9,27: «jeg legger tvang på min kropp og holder den i trelldom, slik at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli forkastet.»

Brevene både av Paulus og de andre har mange advarsler om å være på vakt, «arbeide på vår frelse med frykt og beven», og i Fil. 3, 13-14: «Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus.» og videre til de hellige i Filippi i vers 18-19: «Mange vandrer som fiender av Kristi kors. Deres mål er fortapelse, deres gud er buken, de setter sin ære i sin skam, og de tenker bare på de ting som hører jordelivet til.»

Gud har gitt oss en daglig kamp å kjempe mot «synden som så lett fanger oss» (Hebr. 12,1) og i Rom. 8, 13-14: «dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.» Jeg tror det er et ord til oss alle det som Paulus skriver til korinterne i 2. Kor. 13, 5: «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!»

Jesus forteller om flere som trodde de var rede, men som møtte en stengt himmel-dør, og andre som ble kastet ut i mørket og Han sier tydelig: Våk og be, vær rede hver tid og stund! La oss ikke ta lett på dette. Jesus sa tydelig i Luk. 13, 23-24: «Da var det en som sa til Ham: «Herre, er det få som blir frelst?» Men Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For Jeg sier dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det.» Han sier også i Matt. 7, 13-14: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.»

La oss gi vårt liv til Jesus, koste hva det koste vil! Alternativet er fryktelig. Veien er bred til helvete, og det finnes INGEN vei ut derfra! La oss derfor rope til Gud om nåde og Jesus står med åpne armer for alle som vil omvende seg, forkaste djevelen og egne lyster, og velge Jesus som Herre og Mester i livet. Han kom for å gi DEG frelse! Det er ikke lett å bli frelst og porten er smal, men den er ennå åpen! Det er meg og deg som har valget!