Er Guds kjærlighet betingelsesløs?

Vi hører ofte folk si at Guds kjærlighet er betingelsesløs — men hva mener vi egentlig med det? Ja, det stemmer at Romerbrevet 5:8 sier «... Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere ...», og i den forstand så er Guds kjærlighet betingelsesløs. Men samtidig vet vi at ikke alle mennesker får erfare Guds kjærlighet, for Bibelen er tydelig på at noen mennesker vil gå fortapt.

Ja, det var Gud som tok initiativet og derfor sier 1. Johannes 4:19 at «Vi elsker fordi han elsket oss først.». Men samtidig kreves det en respons fra vår side om vi ønsker å erfare denne kjærligheten. Jesus sa til sine disipler at «... Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet ...» (Joh 15:10). Noen vil her kanskje si at 1. Johannes 3:22 sier at «... Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn ...», så vi trenger ikke gjøre noe, vi trenger bare å tro — og nettopp det er mitt poeng «Å tro» er en respons.

Ja, «... av nåde er dere frelst, ved tro ...» og verset sier også at «... Det hviler ikke på gjerninger ...» (Ef. 2:8-9), men Paulus sier ikke her at frelsen er betingelsesløs. Han sier at det å bli frelst er ikke basert på våre gjerninger, men det er noe som tilbys oss, ufortjent og av nåde — men han legger også til «ved tro», og dette er en betingelse.

Det var ikke noen betingelser som lå til grunn for at Gud av kjærlighet valgte å sende sin Sønn for å dø for oss på et kors. Vel, den eneste betingelsen vi oppfylte, ifølge Johannes 3:16 var at vi var fortapt. Men selv i Johannes 3:16 ser vi at det står at «... for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt ...».

Initiativet til Guds kjærlighet er og var betingelsesløst, men om vi ønsker å få erfare Guds kjærlighet og frelse så kreves det en respons fra vår side — og sett fra den vinkel er ikke Guds kjærlighet betingelsesløs.

På korset sonet Jesus all verdens synd, men dette blir ikke meg til del om jeg ikke tar imot den frelse som tilbys meg. Det er en detalj som er viktig å få meg seg her. Det er at Jesus tilga ikke hele verdens synd på korset, men han SONET hele verdens synd. Alle menneskers synd er ikke allerede tilgitt, men den er sonet for. Hva betyr det? Det betyr at prisen for tilgivelse er betalt, så jeg behøver ikke å betale noe — men jeg må ta imot «gaven» om den skal bli meg til del.

1. Johannes 1:9 sier at «... dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene ...». Det ligger en betingelse her, og det er «dersom vi bekjenner». Paulus sier at hvis vi bekjenner med vår munn at Jesus er Herre og tror at Gud oppreise Ham fra de døde så skal vi bli frelst (Rom 10:9-10). Å «bekjenne med vår munn» og «tro at Gud oppreiste Jesus fra de døde» er betingelser og om du ser gjennom hele Det Nye Testamentet vil du se det samme — verken frelse eller det å oppleve Guds kjærlighet er betingelsesløst.

Initiativet lå hos Gud og det var ikke basert på at vi hadde oppfylt noen betingelser for å fortjene det, men det betyr ikke at vi betingelsesløst får oppleve det.

Tid for å søke Gud!

Jeg blir dypt grepet av den måten Daniel reagerte da han leste profetiene av Jeremias, og oppdaget at tiden var inne for Israels folk å komme tilbake til sitt land. Dette var et herlig løfte, men i stedet for å juble begynner han å søke Gud i bønn og faste.

Vi hadde kanskje satt i gang en jubelsang og stor feiring, men det gjorde ikke Daniel. Det står i Daniel 9:3.

”Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i faste med bønnerop og bønn om nåde. Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: vi har syndet og gjort misgjerning, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har veket av fra Dine bud og Dine dommer.”

Daniel så løftet, men også årsaken bak den tilstanden de var i. Han visste at det måtte en alvorlig omvendelse til, før de kunne få del i løftet. Derfor begynte han å søke Gud ”... i faste med bønnerop og bønn om nåde ...”

Guds løfter til Israels folk

Gud sier i 2. Krønikebok 7:14 at ”... når Jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller når Jeg sender pest blant Mitt folk, hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.”

Dette kan gjelde både nasjoner og enkeltpersoner, og det starter med at vi ”ydmyker oss, ber og søker Hans ansikt.” Vi har behov for å rope på Herren, faste og be! Forut for Åndsutgydelsen i Joel 3 står det i Joel 2, 12:

”Men likevel, selv nå, sier Herren, vend om til Meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.”

Gjelder dette også for oss i Den ny pakt?

De første kristne hadde ingen annen bibel enn GT, og Paulus sier tydelig om beretningene i GT at ”... Disse hendelsene ble forbilder for oss ...” (1. Kor. 10:6) og i vers 11 at ”...Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss, som de siste tider er kommet til.”

Paulus sin holdning til Gamle Testamentet var at ”... alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom ...” (Rom. 15,4). Om det er en ting vi lærer av å studere det Gamle Testamentet og Israels historie, er det at et folks relasjon til Gud påvirker nasjonens tilstand. Synd åpner døren for ødeleggelse, pest og plage — mens lydighet imot Guds ord åpner døren for Guds velsignelse.

Personlig omvendelse ogvekkelse bringer velsignelse

Guds holdning og forhold til Israel er et bilde på den måten Gud forholder seg til sin menighet i dag. Vi er kalt ut fra verden, og blitt Guds folk av bare nåde. Abraham ble også kalt ut av verden, og hans ætt gjennom Isak ble Guds folk Israel. Gud elsker sitt folk og han bedrøves når hans folk lever i synd og velger sin egen vei.

Israels folk ble kalt til å være et annerledes folk som skulle være et lys for hendningene. Ikke fordi de var bedre enn andre, men fordi Gud hadde utvalgt dem. Vi er utvalgt i Kristus til å være hans folk og gjennom Jesus ble vi, som et vilt oliventre podet inn i det ”ekte oliventreet” (Rom. 11:17-21) — Israels folk.

Som hans folk er vi bestemt til å leve i hellighet og renhet, kledd i en blodrenset klesdrakt i påvente av at vår brudgom.

La oss sammen søke Herren i denne tiden

Vi opplever vanskelige tider, og la oss da gjøre det Gud befalte sitt folk Israel å gjøre i slike tider. Hans befaling var at de skulle ”... be og søke Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd!” (2. Krøn. 7:14).

Det var til sitt eget folk Israel at Gud sa ”... Deres synder har skjult Hans ansikt for dere, så Han ikke hører ...” (Jes. 59:2). La oss som Hans folk idag ydmyke oss, søke hans åsyn, vende om fra våre egne veier. La oss be som Daniel, på vegne av hans eget folk og hans samtid, kommer fram for Gud og si ”vi har syndet og gjort misgjerning, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har veket av fra Dine bud ...” (Dan. 9:5).

La oss innvie oss til Herren på nytt og la hans blod få rense oss fra all egoisme, selviskhet, og menneskefrykt som har gjort at vi ikke har stått klarere opp mot den synd og urettferdighet som griper om seg i vårt land — og også blant det folk som kaller seg kristne.

Gjør vi det har vi et løfte fra Gud om at han skal ”... høre fra Himmelen og tilgi våres synd og lege vårt land ...” (2. Krøn. 7:14).

Våk og være rede når Jesus kommer

Jesus brukte mye av sin undervisning til å advare og veilede sine disipler og Han forklarte i sin store tale, kalt Bergprekenen (Matt. 5-7) at vi var kalt til å være verdens lys.

Jesus sier i Matteus 5:14-16 at «Dere er ver dens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for men neskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

For at våre lamper kan lyse, må vi sørger for olje slik at lampen til enhver tid kan brenne. Dette var et viktig punkt for Jesus og i Matteus kapittel 25 forteller Han 3 forskjellige historier, som alle tre handler om samme ting — at ikke alle kommer til å være klar når Han kommer igjen. Det som er tankevekkende med disse historier, er at i alle av dem er de som ikke var klar, overrasket når de oppdager at de ikke var klar. De trodde alt var OK, men fant ut for seint at de ikke hadde sin sak i orden.

De 10 brudepiker

Den første historien handler om 10 brudepiker som alle hadde lysende lamper. Siden

brudgommen drøyde med å komme falt alle i søvn. Men 5 av dem hadde vært sløve og ikke sørget for ekstra olje, så da det ved midnatt ble ropt ut «... se, brudgommen kommer! ...», var de ikke klar.

Da brudgommen kom var det for sent å gjør seg klar, og når de tåpelige brude- pikene endelig kommer til festen, svarte brudgommen dem «... Sannelig sier Jeg dere: Jeg kjenner dere ikke ...» (Matt. 25:12). Jesus konkluderte historien ved å si «... Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen ...» (Matt. 25:13).

Lignelsen om talentene

Den neste historien handler om en mann som dro utenlands og kalte sine tjenere til seg for å overlate alt han eide til dem. En får fem talenter, en annen to og en tredje ett talent. De som hadde fått fem og to talenter, brukte sine talenter og fikk avkastning og i Matteus 25:19 leser vi at «... Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.»

De to som hadde brukt de talenter de fikk, fikk høre deres herre si «... Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre! ...» Tjeneren som ikke hadde brukt sitt talent, hadde tatt vare på det og det ser ut til at han var fornøyd med å kunne levere talentet tilbake. Kanskje han også forventet å høre «... Bra, du har tatt godt vare på talentet...» — men det var ikke det svar tjeneren fikk. Tvert imot fikk han høre «... kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner ...» (Matt. 25:28-19).

Folkeslagene samlet til dom

Den siste av de tre historiene handler om at alle verdens nasjoner skal samles fremfor Jesus. Han vil skille nasjonene i to flokker og til den ene gruppen sier han «... Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt ...» (Matt 25:34). De hadde vært aktive og hjulpet mennesker i nød, men var ikke selv klar over at ved å gjøre det hadde de faktisk Jesus de hadde tjent.

Til den andre gruppe sier han «... Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans ...» (Matt 25:41). De var overasket og visste ikke at det var Jesus de hadde lukket hjerte for, når de lukket hjerte for de svake, syke og hjemløse. I vers 45 sier Han til dem: at «... det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg ...».

Fellestrekk

I alle disse tre historiene fortelles det om mennesker som «mistet himmelen» – ikke på grunn av grove synder de hadde gjort, men på grunn av «unnlatelses-synder». De hadde glemt å ta med ekstra olje, de hadde latt være å omsette de talenter de hadde fått, og de hadde ikke hjulpet de syke, tørste, sultne, fremmede og nakne. Jesus har også andre fortellinger om folk som ble forskrekket over dommen de fikk.

Han sier i Matteus 7:21 at «... Ikke en- hver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket ...». I neste vers sier Han at «... mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ ...». Men til tross for dette får de høre «... Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ ...».

I Matteus 22 leser vi om bryllupsfesten, og i vers 12 ser vi at en av dem som faktisk kom til bryllupet blir kastet ut igjen. Kongen spør denne mannen «Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær?», men det står at mannen tidde. Resultatet var at kongen sa «... bind armene og føttene på ham, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel ...».

Konklusjon

Vi skal alle møte Jesus ansikt til ansikt og noen av Jesu siste ord i Bibelen er «Jeg kommer snart og min lønn er med meg for å gi enhver igjen etter hans gjerning». Vi er frelst av nåde og den frelse vi blir tilbudt er ikke basert på noe vi har gjort eller ikke gjort. Men samtidig sier Jesus tydelig at vi skal dømmes etter våre gjerninger, og at treet kjennes på frukten (Matt. 7:20). Dette er ikke en motsetning til «frelst av nåde». Men vi må forstå at om vi virkelig er frelst så vil det ha en innvirkning på hvordan vi lever livet vårt — og om treet bærer dårlig frukt så betyr det at treet er dårlig.

Han gir oss nåde, men den nåde Han gir er ikke en «sovepute» for verdslige kristne. Paulus sier at nåden «... oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er ...».

Så hvordan kan man se om noen har fått fatt på Guds nåde? Jo, man ser etter frukten — om den nåde, vedkommende sier han har opplevd, produserer den frukt Bibelen sier nåde skal produsere. Må Gud velsigne og styrke deg til å la Jesus bli konge i ditt liv! La den Hellige Ånds olje gi deg lys på lampen.