Vi har sikkert hørt mange ganger at Jesus ikke er kommet for å dømme oss, og det blir referert til Joh. 3, 17: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» Det er selvfølgelig riktig og bibelsk at da Jesus kom første gang og ble født inn i verden som menneske, så kom han ikke for å dømme. Likevel sa han i Joh. 3, 18: «den som ikke tror, er allerede dømt,» og i Joh. 12, 48: «Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.»
Men det er like riktig at Gud har utvalgt nettopp Jesus til å være dommer, og Peter sier det slik når han taler til dem som har samlet seg i Kornelius´ hus i Apg. 10, 42: «det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.» Paulus sier det samme når han snakker på Areopagos i Apg. 17, 31: «Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.»
Paulus sier det slik i 2. Kor. 5, 10: «vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.» Jesus selv sier det slik i Åp. 22, 12: «Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.»
Hvilken dag det skal bli når vi får møte Jesus ansikt til ansikt! Han ser rett gjennom oss med øyne som «luende ild» Åp. 1, 14. Han ser alt og selv om Kristi domstol er tid for belønning, så er det likevel alvorlig for Jesus forteller at når han deler ut belønninger, er det mennesker som har sviktet, og som Jesus skal fortelle: «kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.» Matt. 25, 30.
Vi hører lite om dommen i de fleste menigheter i dag, men det er faktisk en av grunnsannhetene i vår frelse, slik det står i Hebr. 6, 1-2: «ikke igjen legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og . . . om de dødes oppstandelse og om evig dom.» Gjennom hele det Nye Testamente, går det en grunntone om at vi må være rede for dommen. Til og med Paulus skriver at han er redd for å bli forkastet, han som har forkynt for andre, slik det står i 1. Kor. 9,27: «jeg legger tvang på min kropp og holder den i trelldom, slik at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli forkastet.»
Brevene både av Paulus og de andre har mange advarsler om å være på vakt, «arbeide på vår frelse med frykt og beven», og i Fil. 3, 13-14: «Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus.» og videre til de hellige i Filippi i vers 18-19: «Mange vandrer som fiender av Kristi kors. Deres mål er fortapelse, deres gud er buken, de setter sin ære i sin skam, og de tenker bare på de ting som hører jordelivet til.»
Gud har gitt oss en daglig kamp å kjempe mot «synden som så lett fanger oss» (Hebr. 12,1) og i Rom. 8, 13-14: «dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.» Jeg tror det er et ord til oss alle det som Paulus skriver til korinterne i 2. Kor. 13, 5: «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!»
Jesus forteller om flere som trodde de var rede, men som møtte en stengt himmel-dør, og andre som ble kastet ut i mørket og Han sier tydelig: Våk og be, vær rede hver tid og stund! La oss ikke ta lett på dette. Jesus sa tydelig i Luk. 13, 23-24: «Da var det en som sa til Ham: «Herre, er det få som blir frelst?» Men Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For Jeg sier dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det.» Han sier også i Matt. 7, 13-14: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.»
La oss gi vårt liv til Jesus, koste hva det koste vil! Alternativet er fryktelig. Veien er bred til helvete, og det finnes INGEN vei ut derfra! La oss derfor rope til Gud om nåde og Jesus står med åpne armer for alle som vil omvende seg, forkaste djevelen og egne lyster, og velge Jesus som Herre og Mester i livet. Han kom for å gi DEG frelse! Det er ikke lett å bli frelst og porten er smal, men den er ennå åpen! Det er meg og deg som har valget!