- janernstgabrielsen
- 5 min lesing
Oppdatert: 5. juli 2022
Jesus brukte mye av sin undervisning til å advare og veilede sine disipler og Han forklarte i sin store tale, kalt Bergprekenen (Matt. 5-7) at vi var kalt til å være verdens lys.
Jesus sier i Matteus 5:14-16 at «Dere er ver dens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for men neskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»
For at våre lamper kan lyse, må vi sørger for olje slik at lampen til enhver tid kan brenne. Dette var et viktig punkt for Jesus og i Matteus kapittel 25 forteller Han 3 forskjellige historier, som alle tre handler om samme ting — at ikke alle kommer til å være klar når Han kommer igjen. Det som er tankevekkende med disse historier, er at i alle av dem er de som ikke var klar, overrasket når de oppdager at de ikke var klar. De trodde alt var OK, men fant ut for seint at de ikke hadde sin sak i orden.
De 10 brudepiker
Den første historien handler om 10 brudepiker som alle hadde lysende lamper. Siden
brudgommen drøyde med å komme falt alle i søvn. Men 5 av dem hadde vært sløve og ikke sørget for ekstra olje, så da det ved midnatt ble ropt ut «... se, brudgommen kommer! ...», var de ikke klar.
Da brudgommen kom var det for sent å gjør seg klar, og når de tåpelige brude- pikene endelig kommer til festen, svarte brudgommen dem «... Sannelig sier Jeg dere: Jeg kjenner dere ikke ...» (Matt. 25:12). Jesus konkluderte historien ved å si «... Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen ...» (Matt. 25:13).
Lignelsen om talentene
Den neste historien handler om en mann som dro utenlands og kalte sine tjenere til seg for å overlate alt han eide til dem. En får fem talenter, en annen to og en tredje ett talent. De som hadde fått fem og to talenter, brukte sine talenter og fikk avkastning og i Matteus 25:19 leser vi at «... Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.»
De to som hadde brukt de talenter de fikk, fikk høre deres herre si «... Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre! ...» Tjeneren som ikke hadde brukt sitt talent, hadde tatt vare på det og det ser ut til at han var fornøyd med å kunne levere talentet tilbake. Kanskje han også forventet å høre «... Bra, du har tatt godt vare på talentet...» — men det var ikke det svar tjeneren fikk. Tvert imot fikk han høre «... kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner ...» (Matt. 25:28-19).
Folkeslagene samlet til dom
Den siste av de tre historiene handler om at alle verdens nasjoner skal samles fremfor Jesus. Han vil skille nasjonene i to flokker og til den ene gruppen sier han «... Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt ...» (Matt 25:34). De hadde vært aktive og hjulpet mennesker i nød, men var ikke selv klar over at ved å gjøre det hadde de faktisk Jesus de hadde tjent.
Til den andre gruppe sier han «... Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans ...» (Matt 25:41). De var overasket og visste ikke at det var Jesus de hadde lukket hjerte for, når de lukket hjerte for de svake, syke og hjemløse. I vers 45 sier Han til dem: at «... det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg ...».
Fellestrekk
I alle disse tre historiene fortelles det om mennesker som «mistet himmelen» – ikke på grunn av grove synder de hadde gjort, men på grunn av «unnlatelses-synder». De hadde glemt å ta med ekstra olje, de hadde latt være å omsette de talenter de hadde fått, og de hadde ikke hjulpet de syke, tørste, sultne, fremmede og nakne. Jesus har også andre fortellinger om folk som ble forskrekket over dommen de fikk.
Han sier i Matteus 7:21 at «... Ikke en- hver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket ...». I neste vers sier Han at «... mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ ...». Men til tross for dette får de høre «... Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ ...».
I Matteus 22 leser vi om bryllupsfesten, og i vers 12 ser vi at en av dem som faktisk kom til bryllupet blir kastet ut igjen. Kongen spør denne mannen «Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær?», men det står at mannen tidde. Resultatet var at kongen sa «... bind armene og føttene på ham, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel ...».
Konklusjon
Vi skal alle møte Jesus ansikt til ansikt og noen av Jesu siste ord i Bibelen er «Jeg kommer snart og min lønn er med meg for å gi enhver igjen etter hans gjerning». Vi er frelst av nåde og den frelse vi blir tilbudt er ikke basert på noe vi har gjort eller ikke gjort. Men samtidig sier Jesus tydelig at vi skal dømmes etter våre gjerninger, og at treet kjennes på frukten (Matt. 7:20). Dette er ikke en motsetning til «frelst av nåde». Men vi må forstå at om vi virkelig er frelst så vil det ha en innvirkning på hvordan vi lever livet vårt — og om treet bærer dårlig frukt så betyr det at treet er dårlig.
Han gir oss nåde, men den nåde Han gir er ikke en «sovepute» for verdslige kristne. Paulus sier at nåden «... oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er ...».
Så hvordan kan man se om noen har fått fatt på Guds nåde? Jo, man ser etter frukten — om den nåde, vedkommende sier han har opplevd, produserer den frukt Bibelen sier nåde skal produsere. Må Gud velsigne og styrke deg til å la Jesus bli konge i ditt liv! La den Hellige Ånds olje gi deg lys på lampen.