Erklært “Ikke skyldig”

En av de dypeste sannhetene i den kristne tro er rettferdighetens betydning, som står i sentrum for vår frelse. Dette kan høres gammeldags eller abstrakt ut, men det handler i bunn og grunn om å bli gjenopprettet til et rett forhold med Gud – der skyld og skam erstattes med fellesskap med vår himmelske Far.

Hva er rettferdighet?

Rettferdighet betyr å være i harmoni med Guds perfekte karakter og vilje. Det handler ikke bare om våre handlinger, men om vår indre natur. Å være rettferdig innebærer å være fri fra synd, både i det vi gjør og hvem vi er.

Bakgrunnen: Da menneskene mistet rettferdigheten

I begynnelsen, da Gud skapte menneskene, skapte Han dem rettferdige. Adam og Eva levde i et rent og nært forhold til Gud, uten skyld, skam eller frykt, men alt dette forandret seg da synden kom inn i verden.

Da Adam og Eva trosset Gud, ble de smittet av “synde-viruset” og med det gjorde frykten sin entré. Det står at de gjemte seg: “Jeg ble redd fordi jeg var naken,” sa Adam (1. Mos 3,10). Synden førte med seg skyld, og skyld driver oss til å gjemme oss – mange gjemmer seg fortsatt fra Gud den dag i dag.

Guds rettferdighet kontra vår rettferdighet

Menneskelig sett begikk ikke Adam og Eva en "stor synd," som mord eller tyveri. Likevel avslørte deres handling at de ikke lenger var komfortable med å stå i Guds nærvær. På samme måte er det mange i dag som kanskje ikke ser seg selv som “store syndere,” men jo nærmere vi kommer Gud, desto mer føles selv våre “små” synder som store svarte flekker.

Vi en tendens til å sammenligne oss med andre for å føle oss “rettferdige.” Men Gud dømmer oss ikke i forhold til andre – Han dømmer oss i lys av sin egen uforanderlige standard, som er fullkommen hellighet. Problemet er at Guds standard er perfekt, og ingen av oss er perfekte. Jesaja 64,6 sier: “All vår rettferdighet er som skitne filler,” og Paulus understreker dette i Romerne 3,10-12 når han sier: “Det finnes ingen som er rettferdig, ikke én eneste.”

Syndens virus

Synd er ikke bare noe vi gjør – det er en tilstand vi er født inn i. Som Paulus skriver i Romerne 5,12 så kom synden “… inn i verden ved ett menneske …” da Eva spiste av den forbudte frukten. Sammen med synden fulgte død, smerte og elendighet, og dette spredte seg til alle mennesker “… fordi alle syndet …”.

Synd er altså ikke bare våre gale handlinger, men noe som har blitt en del av vår natur. Dette er viktig å forstå når det gjelder vår frelse. Først når vi forstår vår egen syndighet og uverdighet, kan vi virkelig begynne å verdsette Guds enorme nåde.

Rettferdiggjørelse og rettferdighet

På gresk stammer både “rettferdiggjørelse” og “rettferdighet” fra roten dikaios. Begge ordene beskriver to viktige aspekter av frelsen:

• Rettferdiggjørelse: Er den juridiske handlingen der Gud erklærer oss “ikke skyldige.” Anklagene mot oss blir slettet, og vi står rettferdiggjort – som om vi aldri hadde syndet.

• Rettferdighet: Er resultatet av rettferdiggjørelsen. Det beskriver tilstanden vi befinner oss i etter å ha blitt rettferdiggjort. Vi kan nå stå foran Gud, renset og hellige, uten skam.

Dette er ikke noe vi kan fortjene. Det er en gave fra Gud, gjort mulig gjennom Jesu offer på korset.

Rettferdighet: En gave ingen fortjener

Siden syndefallet har mennesker forsøkt å oppnå rettferdighet gjennom religion, gode gjerninger og moralsk livsførsel. Men Bibelen er tydelig: Rettferdighet er ikke noe vi kan oppnå i vår nåværende, falne tilstand. I vår nåværende tilstand er selv våre beste anstrengelser er som “skitne filler” (Jes 64,6), og én eneste synd gjør oss skyldige og gjør rettferdighet uoppnåelig (Jak 2,10).

Den eneste måten vi kan bli rettferdige på, er om Gud gir oss rettferdighet uten at vi fortjener det. Men gjør Gud det vil det gå på bekostning av sin egen rettferdighet?

Men Gud fant en løsning! For å rettferdiggjøre oss uten å kompromittere sin egen rettferdighet, sendte Gud Jesus. Han levde et syndfritt liv – noe vi ikke klarte – og tok straffen for våre synder ved å dø på korset og oppstandelse er beviset på at prisen er betalt (Rom 4,25).

Erklært “Ikke skyldig”

Gud tilbyr oss å bytte våre “skitne filler” av egenrettferdighet med Jesu perfekte rettferdighet. Som Paulus sier i 2. Korinterbrev 5,21: “Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet.” Tenk hvilken byttehandel! Jesus tar på seg all min synd og alle anklagene mot meg, og jeg blir ikledd Hans rettferdighet. Jeg blir erklært “ikke skyldig,” og anklagene mot meg blir lagt på Jesus.

Grunnen til at Jesus kunne gjøre dette, var at Han selv var uten synd. Hadde Jesus syndet, måtte Han ha båret straffen for sin egen synd. Men fordi Han var syndfri, var Han i en posisjon til å velge å ta straffen for andres synd. Og Han valgte å ta på seg straffen for alle menneskers synd.

Dette er ikke bare tørr teologi – det er en reell invitasjon. Gud kaller oss til å bli forsonet med Ham — få vår synd renset bort, og bli ikledd Hans rettferdighet. Han inviterer oss til å stå foran Ham uten skam, frykt eller følelse av mindreverd. Tenk hvilken stor frelse Jesus tilveiebrakte på korset!

Hvorfor er forståelsen av vår rettferdiggjørelse og rettferdighet så viktig?

Rettferdiggjørelsen er grunnlaget for vårt forhold til Gud. Den frir oss fra skyld, skam og strevet etter å vinne Guds aksept. Når denne sannhet blir en åpenbaring for oss vil vi stå foran Gud med frimodighet, kledd i Kristi rettferdighet.

En åpenbaring av rettferdiggjørelsen vil forvandle måten du lever som en kristen. Du vil ikke lenger streve for å bli godtatt, men i stedet leve ut fra en dyp visshet om hvem du er i Kristus. Når du ser din sanne identitet i Ham, blir synd unaturlig for deg – ikke som et krav, men som en naturlig respons.

Gud ble menneske og flyttet inn i nabolaget

Julen er mer enn historien om en baby i en krybbe. Det er historien om en Gud som ydmyket seg, kom inn i vår ødelagte verden for å tilveiebringe en vei til frelse for alle – ja, selv for dem som avviser Ham.

Julen er en tid fylt med glede og feiring. Men bak de blinkende lysene, gavene og musikken ligger en dyp sannhet: En Frelser ble født – og det virkelige miraklet er hvem denne frelseren er. Babyen som ble født i en enkel stall, var ingen vanlig baby. Denne babyen var Gud selv!

Inkarnasjonen: Gud ble menneske

Han var det evige Ordet, som eksisterte fra begynnelsen, som var hos Gud og som var Gud (Joh 1:1-3). Teologer kaller dette ekstraordinære underet “Inkarnasjonen” som betyr “Gud ble kjøtt og blod.”

Inkarnasjonen var avgjørende for vår frelse. For å kunne redde menneskeheten måtte Jesus være fullt ut menneske. Samtidig måtte han være uten synd for å kunne ta straffen for andre menneskers synd. Hadde han ikke vært uten synd, ville han måtte dø for sin egen synd, og dermed ikke vært i stand til å bære vår synd. Men for å kunne leve uten synd, kunne han ikke være unnfanget av en jordisk far, for da ville han som alle andre være besmittet av "synde-viruset".

Bibelen lærer at synden er rotfestet dypt i menneskehjertet, og kom inn i verden gjennom Adam og påvirker alle mennesker (Rom 5:12). Derfor måtte Jesu unnfangelse være mirakuløs – Han kunne ikke bli unnfanget av en jordisk far. Han ble født av en menneskelig mor, og derfor var Han fullt ut menneske, men ble unnfanget ved Den Hellige Ånd (Matt 1:20), og var derfor fri syndens "virus" som hadde påvirket hele menneskeheten. Fullt ut Gud og fullt ut menneske kom Jesus inn i vår ødelagte verden for å frelse oss.

Mirakuløs ydmykhet

Inkarnasjonen er et av historiens største mirakler. Tenk over dette: Skaperen av universet – Han som eksisterer utenfor tid og rom – valgte å tre inn i vår tilværelse, i den verden Han selv skapte — og Han kom som en hjelpeløs baby.

Englene må ha betraktet det som skjedde med stor undring, da de så sin Allmektige Gud ydmyke seg ved å bli født, vokse opp i en vanlig familie og leve fullt ut som et menneske. Johannesevangeliet beskriver det vakkert:

“Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” — Johannes 1:14

Eller som The Message-oversettelsen uttrykker det levende: "Ordet ble menneske og flyttet inn i nabolaget." Juleevangeliet åpenbarer en Gud som ikke bare forstår våre kamper, men som også var villig til å erfare dem selv.

Ja, Jesus kom for å dø for våre synder, men Han kom ikke bare dalende ned fra himmelen og manifesterte seg i menneskelig skikkelse for deretter å dø på et kors og vende tilbake til himmelen. Nei, Han omfavnet fullt ut hva det vil si å være menneske og tok ingen snarvei til korset.

Jesus vokste opp, lærte lydighet og erfarte på egen kropp hva det vil si å være menneske. Han opplevde avvisning fra den verden Han selv hadde skapt (Joh 1:10-11), men valgte likevel å tjene i stedet for å bli tjent (Mark 10:45). Hans liv og offerdød demonstrerer dybden av Guds kjærlighet og Hans vilje til å møte oss akkurat der vi er.

Hva inkarnasjonen lærer oss

1—En Gud som selv tjener dem Han kaller til å tjene

Inkarnasjonen lærer oss at Gud ikke er en fjern, selvsentrert guddom som er uten forståelse for hva vi går igjennom, og som kun krever vårt tilbedelse og lydighet. I stedet er Han en Gud som tjener dem Han kaller til å tjene Ham.

Selv om Jesus er Kongenes Konge, ble Han født i fattigdom, levde i en vanlig familie og valgte et ydmykt liv. Hans oppdrag var ikke å etablere et jordisk rike, men å tjene og gi sitt liv som løsepenge for dem Han selv hadde skapt (Mark 10:45). Gjennom sin ydmykhet viste Jesus seg verdighet til å regjere, og derfor opphøyet Gud Ham og gav Ham et navn som er over alle navn (Fil 2:9-11).

2—En Gud som forstår

I motsetning til gudeskikkelsene i andre religioner, åpenbarer Jesu inkarnasjon en Gud som har dypt forstår våre kamper. Han møtte fristelser (Matt 4:1-11), erfarte fysisk utmattelse (Joh 4:6), gjennomgikk avvisning (Joh 1:11), led forræderi (Luk 22:47-48), og følte sorg (Joh 11:35). Derfor er Han, som Hebreerbrevet sier, en yppersteprest som kan ha medlidenhet med våre svakheter (Heb 4:15-16), for Han ble fristet på alle måter som oss, men uten synd. Derfor kan vi komme til Ham med frimodighet. Han forstår våre kamper og gir nåde til dem som søker Ham.

3. En Gud som villig strekker seg langt for å frelse

Inkarnasjonen viser også dybden av Guds kjærlighet. Jesus kom ikke ned fra Himmelen bare for å dø for oss, og deretter reise tilbake til Himmelen igjen — Han valgte å leve blant oss. Ja, Han kom for å dø som en soning for vår synd, men valgte ikke en rask og enkel løsning. Nei, Han valgte å fullt ut identifisere seg med oss. Filipperne 2:7-8 forteller oss at Han “gav avkall på sitt eget, tok en tjeners skikkelse og kom i menneskers liknelse.” Han ydmyket seg selv, til og med til døden på et kors, for å sikre vår frelse.

Dette var ikke bare en overfladisk eller symbolsk gest av tilgivelse. Nei, Jesus var villig til å gjøre alt som måtte til for å fullstendig slette våre synder. Kolosserne 2:14 sier at Han “… utslettet skyldbrevet med lovbudene som sto imot oss... og naglet det til korset …”. Selv mens vi ennå var syndere, viste Kristus sin kjærlighet ved å dø for oss (Rom 5:8).

Den sanne meningen med julen

Julen er mer enn historien om en baby i en krybbe. Det er historien om en Gud som ydmyket seg, kom inn i vår ødelagte verden for å tilveiebringe en vei til frelse for alle – ja, selv for dem som avviser Ham. La oss denne Julen huske hvor langt Gud var villige til å gå for å frelse oss. 

Miraklet med julen er at Gud kom for å leve blant oss, erfare vår smerte, våre kamper og vår lidelse. Etter å ha gått gjennom våre prøvelser – men uten synd – valgte Han å ta skylden for vår synd og tilby oss sin rettferdighet og frelse. Dette er den Gud vi tjener: en Gud som forstår oss og som var villig til å strekke seg lengre enn det vi noen gang kan forstå, for å frelse oss. Må julens mirakel fylle våre hjerter med takknemlighet og inspirere oss til å selv strekke oss lenger for å nå de som ennå ikke har opplevd den frelses-gave Jesus tilbyr oss. 

7 Ting Jesus Lærer Oss om Den Hellige Ånd

Når vi leser Jesu ord i evangeliene, spesielt i Johannesevangeliet, ser vi hvordan han forklarer hvem Den Hellige Ånd er, og hvilken rolle Ånden har i våre liv. Dette er ikke bare teologiske prinsipper, men praktiske sannheter som kan forme vår tro og vår hverdag. Her er syv nøkkelpunkter fra Jesu undervisning om Den Hellige Ånd:

1. Den Hellige Ånd er sendt av Faderen i Jesu navn

Jesus forberedte disiplene på sitt fravær og lovet dem en Talsmann – en hjelper, trøster og rådgiver – som skulle være med dem for alltid. Denne Talsmannen, Den Hellige Ånd, blir sendt av Faderen for å representere Jesus i våre liv (Johannes 14:16-17). Det beste av alt er at denne Hjelperen skal være vår egen og konstante følgesvenn på vår pilgrimsferd her på jorden.

2. Den Hellige Ånd er Ånden av sannhet

Å ha «Sannhetens Ånd» som en iboende hjelper er noe som kun tilbys dem som er i Kristus, for Jesus sier at verden ikke kan ta imot Ham (Johannes 14:17). En Hellig Ånd tar nemlig kun bolig i et hellig tempel, og derfor kunne ikke Jesus sende denne hjelperen for å ta bolig i oss før han hadde sonet for verdens synd. Først etter at våre synder var renset bort, kunne vi bli gjort til et hellig tempel for Den Hellige Ånd. Da kunne Jesus sende denne hjelperen til å være hos oss og i oss.

3. Ånden vil lære og minne oss om Jesu ord

Jesus fortalte disiplene at Ånden ville hjelpe dem å huske alt han hadde lært dem (Johannes 14:26). Dette innebærer at Ånden ikke bare minner oss om tidligere sannheter, men også underviser oss videre, slik at vi kan vokse i vår forståelse av Guds vilje og ord. Når vi står overfor bestemte situasjoner, vil Talsmannen bringe frem nøyaktig det vi trenger fra Guds Ord for den aktuelle situasjonen.

4. Den Hellige Ånd vitner om Jesus

Når Den Hellige Ånd virkelig får virke, vil Jesus bli herliggjort (Johannes 15:26-27), for en av Åndens hovedoppgaver er å peke på Jesus. Dette gjør Han ved å åpne våre åndelige øyne, og ved å gi oss kraft til å leve "Jesus-livet" i hverdagen. På denne måten gjør Den Hellige Ånd oss til levende representanter for Jesus, som ikke bare snakker om hva Jesus kan gjøre, men som også demonstrerer det i praksis.

5. Ånden overbeviser verden om synd, rettferdighet og dom

Den Hellige Ånd arbeider ikke bare i de troende, men også i de som ennå ikke har kommet til tro på Jesus. Jesus forklarer at Ånden overbeviser verden om synd, fordi de ikke tror på ham, om rettferdighet, fordi han går til Faderen, og om dom, fordi denne verdens fyrste allerede er dømt (Johannes 16:8-11). Dette understreker at Den Hellige Ånd ikke bare leder troende inn i hele sannheten, men også spiller en avgjørende rolle i å veilede dem som ennå ikke tror, mot sannheten.

6. Ånden leder til all sannhet og åpenbarer fremtidige ting

Jesus understreket at Den Hellige Ånd også vil gi oss innsikt i fremtidige hendelser (Johannes 16:13). I dag finnes det mange sterke meninger om endetiden. Dersom vi imidlertid nærmer oss emnet med et ydmykt hjerte og lytter mer til Den Hellige Ånd enn til populære predikanters uttalelser, vil Ånden veilede oss og gi oss profetisk innsikt i det som ligger foran oss.

7. Ånden forherliger Kristus

En av Den Hellige Ånds viktigste oppgaver er å forherlige Jesus (Johannes 16:14-15). Han er den som formidler det Jesus ønsker å fortelle oss og vil på denne måten gjøre Jesus mer levende for oss. Dette illustrerer den fullkomne enheten mellom Faderen, Sønnen, og Ånden – en perfekt harmoni der målet alltid er å løfte opp Kristus.

Hva betyr dette for oss?

Den Hellige Ånd er ikke en fjern kraft, men en nærværende hjelper som virker i og gjennom oss. Han leder oss i hverdagen, underviser oss når vi leser Bibelen, hjelper oss med å leve ut sannhetene han åpenbarer, og gjør Jesus mer levende for oss. Han gir oss kraft til å vitne om Jesus, ikke bare gjennom ord, men også ved å utruste oss til å utføre de samme gjerningene som ham.

Jo nærmere vennskap vi utvikler med Den Hellige Ånd, desto mer synlig blir Jesus i oss, og desto mer effektivt kan vi være et lys i mørket for verden rundt oss.