Tre grunnleggende sannheter om korset

Uansett hvilket tema som måtte engasjere deg – Åndens gaver, helbredelse, hellighet eller vekkelse – sørg for at korset alltid forblir i sentrum. For det er korset som gir alt annet mening og kraft.

Korset er selve kjernen i Bibelens budskap. Som det står i Johannes 3:16, var menneskeheten fortapt og på vei mot evig fortapelse. Men på korset åpnet Gud en ny vei – en vei fra håpløshet til håp, fra dom til nåde, fra død til liv. Men hva var det egentlig som skjedde på korset? Og hvilke dype sannheter blir åpenbart gjennom det Jesus gjorde der?

Her er tre grunnleggende sannheter om hva som skjedde på korset:

1. Jesus tok vår straff for at vi kunne få tilgivelse

Dette er selve hjertet i evangeliet: Jesus tok den straffen vi fortjente, for at vi skulle få tilgivelse og fred med Gud. På grunn av vår synd var vi på vei mot fortapelsen, men fordi Jesus frivillig tok vår plass og bar vår skyld, kan vi gå fri. Hans offer åpnet en vei tilbake til Gud – en vei av nåde, forsoning og nytt liv.

«Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv…» – Romerne 6,23

«Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger… ved Hans sår har vi fått legedom.» – Jesaja 53,5

Gud er både kjærlighet og rettferdighet. Selv om Han elsket verden, kunne Han ikke bare se bort fra synden – Hans rettferdighet krever at det gjøres opp for urett. Den gjelden vi mennesker stod i på grunn av vår synd, var altfor stor til at vi kunne betale den selv. Men i sin uendelige kjærlighet valgte Gud å betale prisen for oss. Jesus – syndfri og fullkommen – tok vår skyld på seg og oppfylte rettferdighetens krav i vårt sted.

«Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet…» – 1. Peter 2,24

Derfor kan vi nå komme frimodig fram for Gud – ikke fordi vi er uten feil, men fordi prisen allerede er betalt. Hebreerbrevet minner oss om at Jesus én gang for alle har båret fram seg selv som et fullkomment offer (Heb 9:26). Verket er fullført. Veien til Gud er åpnet, og vi kan møte Ham med frimodighet, takknemlighet og tillit – fordi alt er gjort ferdig i Kristus.

Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd — Hebreerbrevet 10:2

La oss derfor med frimod komme fram for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. — Hebreerne 4:16

Dette betyr ikke at all synd automatisk er tilgitt, slik at alle mennesker automatisk blir frelst. Men det betyr at all synd allerede er sonet for – tilgivelsen er betalt, én gang for alle. Gaven er gitt, men den må tas imot. Det er når vi omvender oss og vender oss til Gud at vi får del i det Jesus har gjort for oss. Da kan vi være trygge på at når Jesus tok straffen for all synd, så bar Han også straffen for min synd.

2. Korset viser Guds kjærlighet – og vår verdi

Korset er det sterkeste uttrykket for Guds kjærlighet til oss. Men det var ikke en sentimental eller humanistisk kjærlighet – det var en hellig, selvoppofferende kjærlighet. Guds kjærlighet var ikke basert på at vi fortjente den, men på Hans egen godhet og dype medlidenhet med oss som var fortapt. 

«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» – Romerne 5,8

Samtidig viser korset også hvilken ufattelig verdi vi har i Guds øyne. For man betaler jo ikke mer for noe enn det man mener det er verdt. At Jesus var villig til å lide og dø i vårt sted, er en kraftfull proklamasjon av vår verdi for Gud. Vi var fortapt, men ikke uten verdi – tvert imot: Vi var elsket så høyt at Gud ga det dyrebareste Han hadde for å vinne oss tilbake.

«Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle – hvordan skulle Han kunne annet enn å gi oss alt med Ham?» – Romerne 8,32

På Golgata møttes Guds kjærlighet og Guds rettferdighet. Der fant Gud en vei til å rettferdiggjøre syndere – uten å gå på kompromiss med sin hellighet. Korset viser oss ikke bare hvor mye Gud elsker oss, men også hvor verdifulle vi er i Hans øyne. Gud ga sin egen Sønn for deg. Det er din verdi for Ham.

3. Syndens makt ble brutt

Det er menneskets synd som gir djevelen et rettmessig krav på oss. Synden åpnet døren for mørkets makt til å binde og kontrollere. Men da Jesus bar vår synd og utslettet skyldbrevet på korset, mistet djevelen sitt krav. Han ble avvæpnet, og hans anklagekraft brutt. I Kristus er vi ikke lenger slaver – vi er satt fri. Den som Sønnen gjør fri, er virkelig fri.

Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. — Johannes 8:36

Syndens makt ligger i dens rett til å dømme, men da synden ble sonet og våre overtredelser utslettet, ble også dens makt brutt. Anklagen er borte, synden er avvæpnet – og i Kristus er vi virkelig frie.

…Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset. – Kolosserne 2,13–15

Når tilgivelsen for alle våre synder – én gang for alle – er blitt betalt, da trenger vi ikke lenger å leve i frykt. Vi kan ha frimodighet, fordi vårt forhold til Gud ikke hviler på vår prestasjon, men på Jesu fullbrakte verk. Som Jakobs brev sier: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere» (Jak 4:8). Og om vi snubler eller faller, vet vi at Jesus allerede har sonet og betalt prisen for at tilgivelse skal være tilgjengelig. Derfor kan vi leve uten fordømmelse.

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus…» – Romerne 8,1

Hva betyr dette for oss?

Da Jesus trakk sitt siste åndedrag, ropte Han: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). Det betyr at det ikke er noe du trenger å legge til det Jesus allerede har gjort. Du trenger ikke bevise at du fortjener Hans kjærlighet – den er allerede gjort tilgjengelig. 

Galaterne prøvde å legge religiøse gjerninger til sin tro, men Paulus irettesatte dem kraftig:

«Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!» – Galaterne 3,1

Kristi fullbrakte verk må være vårt fundament. Vi vokser ikke åndelig ved å bevege oss videre fra korset, men ved å gå dypere inn i det. Uansett hvilket tema som måtte engasjere deg – Åndens gaver, helbredelse, hellighet eller vekkelse – sørg for at korset alltid forblir i sentrum. For det er korset som gir alt annet mening og kraft.

La oss, som Paulus, bestemme oss for å ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og Ham korsfestet. Da vil vi ikke forkynne med menneskelig visdom, men med Åndens og kraftens demonstrasjon. La oss, som Paulus, ta en beslutning om å ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og Ham korsfestet (1 Kor 2:2).

Tungetale og Dåpen I Den Hellige Ånd

En grunn til at denne gaven er så kontroversiell er uten tvil at det er en litt merkelig gave. Men er ikke det også litt typisk Gud? Og gjemme sine velsignelser i noe som for det «intellektuelle» mennesker er dårskap, slik at vi må bli

---

Tungetale og Dåpen i Den Hellige Ånd

DEL 1/2

DEL 2/2

NOTATER:

Når man taler om dåpen i Den Hellige Ånd, er tugetale ofte det første mange tenker på, og dette er egentlig litt synd, for dåpen i Den Hellige Ånd er mye mer enn det å tale i tunger.

• Jesus sa at hovedgrunnen til dåpen i Den Hellige Ånd var kraft til å være effektive vitner for Ham.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.» — Apostlenes Gjerninger 1:8

• Men at dåpen i Den Hellige Ånd ikke kun handler om tungetale betyr ikke at tungetale ikke er viktig, eller at det er noe vi som kristne ikke trenger.

• Paulus sier rett ut at han ønsket alle skulle tale i tunger.

Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger… — 1. Korinterbrev 14:5

Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. — 1. Korinterbrev 14:39

En merkelig gave

En grunn til at denne gaven er så kontroversiell er uten tvil at det er en litt merkelig gave. Men er ikke det også litt typisk Gud? Han gjemme sine velsignelser i noe som for det «intellektuelle» mennesker er dårskap, slik at vi må bli som barn for å kunne ta imot.

Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Og Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. — 1. Korinterbrev 1:27

Disse ting taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. Men et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til, for de er som dårskap for ham. Han kan heller ikke kjenne dem, for de bedømmes åndelig. — 1. Korinterbrev 2:13-14

Contrary to what may be a common perception, studies suggest that people who speak in tongues rarely suffer from mental problems. A recent study of nearly 1,000 evangelical Christians in England found that those who engaged in the practice were more emotionally stable than those who did not.

— https://www.nytimes.com/2006/11/07/health/07brain.html

• At noe høres merkelig ut for det naturlige mennesket er aldri en garanti for at det ikke er i fra Gud — det er mange «merkelige» ting i Bibelen.

Hva er tungetale?

Det ordet som er brukt i grunnteksten er ordet Glossolalia, (fra Gresk glōssa, “tunge,” og lalia, “snakke”).

• Så det som står på grunnteksten er ganske enkelt at de skal snakke i andre tunger, eller andre språk.

• Ut fra hva Bibelen lærer, er det andre språk som man ikke har lært på naturlig vis. Det er en overnaturlig gave hvor du taler i henhold til hva Den Hellige Ånd leder deg til.

Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. — Apostlenes Gjerninger 2:4

FORSKJELLIGE SLAGS TUNGER

Litt av forvirringen rundt hva Bibelen lærer, når det kommer til tungetale er at noen går glipp av at Bibelen taler om forskjellige former for tungetale.

• Den taler om tungetale som jordiske språk folk fra andre nasjoner kan forstå (Apostlenes Gjerninger 2)

• Den taler om tungetale ingen kan forstå, foruten Gud (1. Korinterbrev 14:2)

• I 1. Korinterbrev 13:1 om «... menneskers og englers tunger ...».
  

• Noen går veldig opp I at tungetale kun er en gave Gud gav de første kristne for å hjelpe dem med å spre evangeliet.

  • Men man finner ingen eksempler på at tungetale ble brukt i forkynnelsen av evangeliet og det står heller ikke noe om at Apostlene beholdt de forskjellige språk de taler på Pinsefestens dag.

  • Noen vil bruke ApG. 10 som eksempel, men der var ikke tungetalen et tegn for de vantro, men heller for de troende.
    

• Det er tydelig at den tungetale som Paulus taler om to forskjellige slags tungetaler i 1. Korinterbrev 14 og den han taler om i vers 2, er annerledes enn den tungetale man leser om i Apostlenes Gjerninger 2 — men det går du glipp av om du bare leser overfladisk.

• I 1. Korinterbrev 14:2 sier han at den som taler i tunger «... ikke taler for mennesker, men for Gud ...» og at «... ingen forstår ham ...». Men i vers 5 og 13 taler han om å tyde tungetale. Så med andre ord er det en tungetale som ved Guds hjelp kan tydes.

• I 1. Korinterbrev 14:22 sier Paulus «... Derfor er tunger til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro ...», men i neste vers sier han at hvis en vantro kommer inn og hører oss tale i tunger så vil de si vi er gått fra fortanden.

• I 1. Korinterbrev 14:19 sier Paulus at i menigheten vil han heller tale med forstanden, men i vers 26 sier han at når menigheten kommer samme så skal «tungetale» være en del av det som skjer.

• Om du bare plukker ut løsrevne vers kan du fort komme til den konklusjon at Paulus ikke ønsker vi skal tale i tunger, men i andre vers så sier han helt konkret at «... Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger ...» (vers 5).

• En god ting å gjøre er også å prøve å lese 1. Korinterbrev 14 i lys av hva du leser i Apostlenes Gjerninger.

  • Undervisningen i 1. Korinterbrev 14 er undervisningen man ser levd ut i Apostlenes Gjerninger.

  • Når man gjør det så ser man f.eks. at de ikke hadde noe problem med tungetale i offentlig forsamlinger.

  • Vi ser ingen eksempler på at de advarer mot tungetale.

  • Vi ser også tungetale noen ganger bli knyttet sammen med det å tale profetisk.

Bibelen taler mye om tungetale

Noen vil si at Bibelen ikke fokuserer på dette med tungetale, men da tror jeg ikke du har lest Bibelen særlig nøye.

• For det første sier Jesus helt konkret at de som tror skal tale i tunger.

Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødelig, skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.» — Markus 16:17-18

• Når Paulus underviser om de åndelige gaver er tungetalen den gaven som får mest oppmerksomhet.

  • Faktisk så bruker han et helt kapittel kun på dette emnet.

• I Apostlenes Gjerninger er det flere avsnitt som direkte snakket om tungetale og i de avsnitt hvor ordet tungetale ikke blir nevnt kan vi ut fra sammenhengen forstå at det var dette som skjedde.

Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. — Apostlenes Gjerninger 2:1-4

Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og de troende som var omskårne ble forskrekket – alle de som var kommet sammen med Peter – over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over hedningene. For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud … — Apostlenes Gjerninger 10:44-46

Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn. Og da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profeterte. — Apostlenes Gjerninger 19:5-6

• Det er også avsnitt hvor tungetale ikke direkte er nevnt, men om man leser disse avsnitt i lys av den vekkelsen som startet i Apostlenes Gjerninger 2 og i lys av de andre avsnitt vi har lest, så er det tydelig at tungetale var en del av det som skjedde.

Da de var kommet ned, ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. — Apostlenes Gjerninger 8:15-17

Hva er hensikten med tungetale?

Hva hensikten er kommer an på hvilken form for tungetale man snakker om.

• Taler man om tungetale som skal tydes eller som er et annet jordisk språk så er hensikten å herliggjøre Gud, stadfeste evangeliet eller bygge opp menigheten.

• Men om man taler om den tungetale Paulus nevner i 1. Korinterbrev 14:2 så er hensikten å styrke min eget indre menneske, eller min ånd.

Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger menigheten. — 1. Korinterbrev 14:4

Men dere, elskede, idet dere oppbygger dere selv på deres høyhellige tro idet dere ber i Den Hellige Ånd, hold dere i Guds kjærlighet og vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig liv. — Judas 1:20-21

• Å be for ting som ligger utenfor min egen forstand.

For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud, for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden. — 1. Korinterbrev 14:2

Hvorfor trenger vi å tale mer i tunger?

Når man ser på menighetens tilstand her i vesten så er det tydelig at det ikke er bedre musikk, kulere ungdomsarbeid, osv. som vi trenger. Det er heller ikke bedre teologi eller kløktig uttenkt bibelundervisning vi trenger — vi trenger Åndens kraft.

• Helt klart så er god og sunn forkynnelse av Guds Ord viktig og trosstyrkende. Men Guds Ord er mer enn tom teologi. Vi trenger Den Hellige Ånd for å kunne dra fult utbytte av forkynnelsen.

Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg. Men dere vil ikke komme til Meg så dere kan ha liv. — Johannes 5:39

Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord som Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv. — Johannes 6:63

• Det som gjorde at de første kristne snudde opp ned på den daværende kjente verden var ikke deres doktorgrad innen teologi og ledelse — det var Åndens kraft.

Sinnets slagmark

I dag går det knapt en dag uten at vi hører om krig, opptøyer eller opprørere som kjemper. Verden er full av konflikter—noen ideologiske, andre fysiske. Men midt i alt kaoset finnes det en slagmark som får langt mindre oppmerksomhet, men som påvirker hver eneste en av oss: sinnets slagmark.

Krigen vi ikke kan unnslippe

Enten vi liker det eller ikke, befinner vi oss midt i en krig. Våpnene i denne kampen er ikke bomber eller kuler, men tanker, ideer som former måten vi tenker på. Og hvis du er seriøs med å følge Jesus, kan du være sikker på at du har en fiende som jobber døgnet rundt for å få deg på villspor. Derfor må vi ta Peters advarsel på alvor:

"Vær edrue, våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker noen å sluke." (1. Peter 5:8)

Fienden vi står overfor, angriper ikke alltid åpenlyst; han er listig og bedragersk. I stedet for å starte et direkte angrep, opererer han i skyggene og planter subtile tanker i vårt sinn—tanker som, hvis de ikke blir avvist, kan bli til store konflikter. Når det skjer kan han bare lene seg tilbake og se på at vi vender oss mot hverandre.

Faktisk er bedrag det første kjennetegnet Bibelen tilskriver djevelen:

"Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort." (1. Mosebok 3:1)

Satan kan ikke tvinge noen til å gjøre noe, for vi er skapt med fri vilje. I stedet sår han frø i vårt sinn som fremmer ønsker i samsvar med hans vilje. Han planter frø av frykt, begjær eller tvil—akkurat slik vi ser ham gjøre gjennom hele Bibelen.

Satan ba ikke Eva direkte om å gjøre opprør mot Gud; han stilte bare spørsmålet: "Har Gud virkelig sagt...?" På samme måte krevde han ikke umiddelbart at Jesus skulle tilbe ham. I stedet sådde han tvil om stemmen fra himmelen som Jesus nettopp hadde hørt og spurte: "Hvis du er Guds Sønn…”. I motsetning til Eva var Jesus våken og tok straks tanken til fange ved å si: “Det står skrevet …”

Hvis vi ikke er klar over hans taktikk, blir vi lett hans bytte. Hans mål er å plante tanker som, hvis de ikke blir stanset, blir til festninger i vårt sinn—og til slutt blir våre egne tanker et fengsel som holder oss fanget i hans løgner.

"Som en by med nedrevne murer er en mann som ikke kan styre sitt sinn." (Ordspråkene 25:28)

Budskapet i Ordspråkene 25:28 er tydelig: Hvis vi ikke styrer vårt indre liv, vil vi raskt bli overveldet av ytre påvirkninger. Hvis vi ikke lar Guds ord være en mur som beskytter oss mot verdens påvirkning, vil vårt sinn bli overveldet av strømmen av innflytelse fra verden rundt oss.

Kropp, sjel og ånd: Forstå slagmarken

Da Gud skapte mennesket, formet Han oss som en tre-enhet: kropp, sjel og ånd. Han skapte Adams kropp av jordens støv og blåste livets ånde inn i ham, og slik ble han en levende sjel (1. Mosebok 2:7).

Paulus bekrefter dette når han ber for tessalonikerne:

"Må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet til vår Herre Jesu Kristi gjenkomst." (1. Tessaloniker 5:23)

Hver del av oss har en bestemt funksjon. Kroppen lar oss fungere i denne verden, mens ånden er vår livskilde og den delen av oss som har fellesskap med Gud (Jakob 2:26; Johannes 4:23-24). Da Adam og Eva syndet, døde de ikke fysisk umiddelbart, men noe langt verre skjedde: de mistet forbindelsen med Gud, deres livskilde. Akkurat som en telefon uten lader begynte deres åndelige batteri å tømmes, og det førte til slutt til fysisk død.

Sjelens funksjon er å være vårt kontrollsenter—der våre tanker, følelser og vilje finnes. Djevelen vet dette, og derfor retter han sine angrep mot vår sjel, fordi den styrer våre valg og handlinger.

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det." (Ordspråkene 4:23)

Ordet for "hjerte" på hebraisk (לֵב – lev) kan også bety sinn, vilje, følelser og vårt indre vesen—altså sjelen vår. Derfor må vi vokte vårt sinn med stor omhu.

"For slik han tenker i sitt hjerte, slik er han." (Ordspråkene 23:7 - KJV)

Dette understreker at våre tanker former hvem vi er. Fienden vet dette og forsøker derfor å forderve vår sjel.

Kampen om kontrollsenteret

Satan vet at hvis han kan påvirke dine tanker, kan han styre livet ditt. Derfor legger Bibelen så stor vekt på å fornye sinnet vårt. Paulus sier:

"Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn." (Romerne 12:2)

I det øyeblikket du blir frelst, blir din ånd gjort levende i Kristus, og du blir velsignet med alle åndelige velsignelser (Efeserne 1:3). Men hvis ditt sinn ikke blir fornyet av Guds ord, vil du ikke fullt ut oppleve disse velsignelsene i hverdagen.

Satan kan ikke endre den seier Jesus vant på korset, og han kan ikke forandre Guds ord. Men han vil gjøre alt han kan for å hindre deg i å oppleve det. Det gjør han ved å fylle sinnet vårt med distraksjoner, bekymringer og falske tanker, slik at Guds ord ikke får virke i oss.

Paulus sier:

"For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å rive ned festningsverk. Vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2. Korinter 10:4-5)

Jesus beskrev denne åndelige kampen i lignelsen om såkornet (Markus 4:13–20). Han forteller om fire typer jord – fire ulike typer mennesker. Den første gruppen forstår ikke Guds ord, og derfor kan djevelen lett snappe det bort. Den andre gruppen tar imot ordet med glede, men fordi deres hjerter er som steingrunn, har det ingen rot. Når motgang og forfølgelse kommer på grunn av ordet, visner troen raskt bort.

Den tredje gruppen er annerledes. De tar imot ordet, og det begynner å vokse – men det bærer ingen frukt. Hvorfor? Fordi djevelen har lykkes i å så ugress i deres sinn. Dette ugresset består av bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting. Disse tankene kveler ordet, slik at det ikke får mulighet til å bære frukt.

Å bevare hjertet: Nøkkelen til seier

Hvordan kjemper vi tilbake? Den gode nyheten er at vi ikke trenger å beseire djevelen—han er allerede beseiret! Vår oppgave er å stå fast på den seier Jesus allerede har vunnet. Bibelen sier at vi skal “… stå djevelen imot …” og “… holde stand mot djevelens listige angrep …” (Jak 4:7 + Ef 6:11).

Djevelen er allerede beseiret, men vår kamp handler nå om å hindre ham i å infiltrere vårt sinn og lokke oss til å gi etter for hans listige angrep. Hvis vi står fast på Guds ord og tar enhver tanke han sender mot oss til fange, må han fly fra oss.

Krigen er reell, og ditt sinn er slagmarken. Men hvis du er våken og tar de tankene som kommer til deg til fange, «under lydigheten mot Kristus» (2. Kor. 10:5), vil du kunne «bli stående etter å ha overvunnet alt» (Ef. 6:13).