Det virkelige livet

Vi er ikke frelst først og fremst for dette livet. Det kommer fram helt tydelig i Johannes 3, 16 hvor det står «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Allerede i starten av sin tjeneste retter Jesus oppmerksomheten mot vår evige tilværelse når han i Matteus 6, 19-21 sier ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i Himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.”

Dette livet er ikke det viktige

Det viktigste du kan gjøre her i livet er å forberede deg på det virkelige livet. Det begynner den dag du dør. Jesus poengterer gang på gang viktigheten av dette. I Markus 8:34-36 sier Han: ”Den som vil komme etter Meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Meg. For den som søker å berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld og evangeliets skyld, skal berge det. For hva gagner det for et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel?”

Alt vi gjør i dette livet har betydning for vårt evige liv

Det evige livet handler ikke bare om himmel eller helvete, men også om hvilken grad av herlighet som venter dem som blir frelst og hvilken grad av straff som venter dem som går fortapt. I følge Bibelen er det våre tanker, ord og gjerninger som avgjør dette.

I lignelsen om pundene (Luk. 19:16-17) sier Jesus om en av dem som hadde fått utlevert noen pund å bruke: ”Den første kom fram og sa: ‘Herre, det pundet du ga meg, har kastet av seg ti pund.’ Han svarte: ‘Det er bra, du gode tjener. Fordi du har vært tro i smått, skal du få styre ti byer.” Han ble altså belønnet etter hans gjerninger, og tjeneren som ikke hadde gjort noe fikk en fryktelig dom.

Selv små ting har verdi for vår evige lønn, slik Jesus sier i Matteus 10:42: ”Den som bare gir en av disse små et glass kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig Jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.” Hvert ord vi sier vil bli med i vurderingen av våre liv, slik Jesus sa i Matteus 12:36-37: ”Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.”

Jesus setter det sterkt på spissen

Det er så mye viktigere å få det evige liv enn å kunne ha det godt her, at Jesus sier i Markus 9:43: ”Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.” Jesus helbredet mange, men likevel gir han oss historien om den rike mann som levde ”i fest og luksus” og utenfor huset hans ”lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår.” Jesus lar oss forstå at han egentlig hadde det mye bedre enn den rike som etter døden roper: ”jeg pines i denne flammen.”

Jesus snakker om at veien til Livet med stor L er smal og sier i Matteus 7, 13-14: ”Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.” Han sier rett ut i Lukas 18, 24: ”Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!”

Gleden over å lide ondt for Jesu skyld

Vi leser om de første kristne i Apostlenes Gjerninger 5:41 at ”de forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.” Det står også i Jakob 1:2 ”Mine søsken, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser.” Jeg har nettopp lest om kristne martyrer, både i tidligere tider og i dag, og når vanskelighetene er som størst er også lengselen etter det ”virkelige livet” enda større. Da blir fokuset riktig, og lengselen etter å få se vår Frelser og Herre, Jesus Kristus stor.

Vårt daglige fokus må være lengselen etter himmelen

Paulus skriver i Kolosserne 3:1 ”Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.” Vi kan velge hva vi fyller vårt sinn med, og leser vi Filipperne 1:21 ser vi at for Paulus så var ”...livet Kristus, og døden en vinning.”

Vi trenger å bli smittet av denne holdningen som også kommer tydelig frem i 2. Korinterne 5:8-11 hvor Paulus sier ”Vi er da ved godt mot, og vil heller flytte bort fra kroppen og være hjemme hos Herren. Derfor setter vi vår ære i å være til behag for Ham, enten vi er hjemme eller borte. For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt. Når vi da kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker.”

Vi velger selv hvordan vår evige herlighet blir

Paulus skriver i 1. Korinterne 3:10: ”Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den.”

Han snakker om at noen har bygd med kostelige steiner og andre med halm, og han forteller at ilden ”skal prøve den enkeltes arbeid”. Noen skal oppleve at ”hans verk brenner opp, og han skal lide tap. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.” Her snakkes det om kristne som bare såvidt blir frelst, men i Johannes Åpenbaring 2:26 taler Jesus om noen som kommer til å herske med Ham og sier ”Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene.”

Det blir også grader av straff

Jesus var sterk i sin dom over synd og dem som ikke tok imot Hans budskap. I Matteus 11:21-22 sier Han ”Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om i sekk og aske. Men det sier jeg dere: Tyros og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere.” Han sier om Kapernaum at de skal styrtes ned i dødsriket og avslutter med ”På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.”

Han sier også i Johannes 12:48 at ”Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.”

Hvor viktig det er å leve livet i stadig renselse

Paulus sier i forbindelse med nattverden at ”hvert menneske må prøve seg selv” og videre i 1. Korinterne 11:31-32 at ”For hadde vi dømt oss selv, ville vi ikke blitt dømt. Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, slik at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.”

Derfor sier han også i 2. Korinterne 13:5 ”Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Kjenner dere ikke dere selv, at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.” Vi har fått den Ånd som er av Gud, og har kraft til å seire, selv om det er en kamp mot kjødet så lenge vi er i denne verden. I Romerne 8:13-14: står det ”hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.” Sett fokus på evigheten og vær ikke opptatt av disse «jordiske» tingene. La alle forstå at du er «utlending» her og borger av himmelen, og søk å få så mange som mulig med deg dit!

Hadde Paulus et nytt evangelium?

Det er skremmende å se hvordan folk innen den nye “nåde-bevegelsen” vrir og vender på Guds Ord for å få det til å passe deres egne tanker og holdninger. En av de ting de påstår er at det evangelium Paulus forkynte ikke var det samme som Jesus forkynte, og at Paulus hadde den “endelige åpenbaring”.

Det er utrolig å høre folk stykke opp Guds Ord på denne måten og samtidig påstå at de “holder seg til Paulus”. Paulus selv hadde jo en veldig klar holdning om dette og refser de kristne i Korint ved å si:

Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn? Er Kristus blitt delt?” — 1. Korinterbrev 1:13

I fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring så presenterer Bibelen kun ett evangelium og det var dette evangelium Paulus var en tjener for. I Paulus sin forsvarstale, mot slutten av sitt liv sier han jo rett ut:

Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde. — Apostlenes Gjerninger 24:14-15

Jesus kom ikke for å avskaffe loven og profetene, men for å oppfylle loven og profetene (Mat. 5:17). Det Gamle Testamentes Gud er den samme Gud som presenteres i det Nye Testamentet og Jesus kom ikke for å gi mennesker et NYTT bilde av Gud, men for å gi mennesker et KLARERE bilde av Gud (Heb. 1:3).

Selv om vår Bibel består av 66 bøker, skrevet av forskjellige forfattere og er delt opp i et gammelt og nytt testamente er Bibelen en enhet. Den er Guds Ord gitt til oss mennesker for at vi kan bli opplært, tilrettevist og veiledet til hele sannheten (2. Tim. 2:16). I fra begynnelse til slutt kan Bibelens budskap oppsummeres i det vi kaller “Den lille Bibel” og som står i Johannes 3:16. Det blir derfor absurd å påstå at Paulus hadde et nytt evangelium som var annerledes enn det evangelium Peter, Johannes, eller Jesus forkynte.

Hvilket Evangelium var det Paulus forkynte?

Når Paulus i Romerbrevet sier at Guds rettferdighet av tro blir åpenbart i evangeliet, så refererer han til det Gamle Testamentet som skriftgrunnlag og gjennom hele Romerbrevet presenterer han ett evangelium – og dette budskap gjaldt både jøder og grekere.

Hans budskap var at vi nå kan bli rettferdiggjort ved tro og ikke ved lovgjerninger og dette var veien både for jøder og grekere. Men rettferdiggjørelse ved tro var ikke noe som først ble introdusert i det Nye Testamentet. Når Paulus taler om dette emnet refererer Han jo til Abraham og om Abraham står det:

Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet. — 1. Mosebok 15:6

Helt fra menneskets fall i 1. Mosebok kapittel 3 har synd vært menneskets største problem. På grunn av synd mistet vi vår rettferdige stilling innfor Gud og trengte derfor å få vår synd renset bort. Gjennom hele det Gamle Testamentet ble det profetert om en tid som skulle komme, der Gud en gang for alle skulle tilveiebringe et evig offer. Et offer som skulle sone menneskets synd og Jesus var oppfyllelsen – Han var “Guds lam som bærer verdens synd” (Joh. 1:29).

Det var denne frelsesvei som Paulus presenterte både for jøder og hedninger og det ser vi også når han i 1.Korinterbrev forklarer hva hans budskap var.

For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene… — 1.Korinterbrev 15:3-4

Når Paulus forskjellige steder bruker begrepet “mitt evangelium”, var det ikke for å si at han hadde et annet evangelium, men for å referere til det evangelium han forkynte – og det budskapet var det samme Jesus overgav til sine disipler.

…og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. — Lukas 24:46-47

Når Peter for første gang forkynner Evangeliet for hedningene ser vi også at Peters forkynnelse var i trå med det budskap Jesus hadde befalt at de skulle forkynne.

…Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn. – Apostlenes Gjerninger 10:42-43

Fra Jesus, til de første disipler, og videre til Paulus - det budskapet de forkynte var et budskap om tilgivelse for synd ved Jesus Kristus.

Det Gamle Testamentet bekrefter Evangeliet

Når Gud i 1. Mosebok 3:15 sier til slangen at kvinnes ætt skal ramme ditt hode, men at slangen skulle ramme dens hæl, var det en profeti om korset. Når Jesaja profeterte og sa “…han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.” (Jes. 53:5) så var det Jesus han talte om. Når det i Esekiel står at Gud vil gi et nytt hjerte og en ny ånd i oss, er det en profeti om den frelse Jesus skulle tilveiebringe.

Gjennom hele det Gamle Testamentet blir evangeliets budskap bekreftet og dette bekrefter Jesus når Han sier til dem:

«Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» — Lukas 24:44

Jesus refererte med andre ord både til Mosesloven, profetene og Salmene når Han underviste disiplene sine. De gav videre det de hadde mottatt og når Paulus skriver til de kristne i Korint bekrefter han at han igjen gav videre det han hadde mottatt.

Paulus hadde med andre ord ikke et annet eller nytt evangelium, men forkynte det evangelium Jesus hadde undervist sine disipler – og som av dem var gitt videre til andre igjen.

Paulus og de andre Apostlene

Noen vil kanskje påpeke at Paulus i Galaterbrevet 1:12 sier at det evangelium han forkynte var gitt ham ved åpenbaring fra Jesus og det stemmer. Det stemmer også at han i vers 17 sier at han på daværende tidspunkt ikke reiste opp til Jerusalem og rådførte seg med andre, men dette er ikke slutten på historien – for Galaterbrevet 2:1-2 sier han:

Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves.— Galaterbrevet 2:1-2

Så Paulus sa ikke at han aldri hadde reist opp til Jerusalem og rådført seg med de andre – han sa bare at han på daværende tidspunkt ikke gjorde det. Senere besøkte han Jerusalem og da sier han også at han la frem for de andre det evangelium han forkynte blant folkeslagene.

Så Bibelen presenterer ikke flere forskjellige evangelium. Det er kun ett evangelium og det er dette budskap som er Guds kraft til frelse (Rom. 1:16). Det er dette budskap det Gamle Testamentet peker frem mot og det var dette budskap Jesus kom med. Det var dette budskap Jesus befalte sine disipler å bringe til jordens ender og nå er stafettpinnen gitt oss.

Har Gud gjort det vanskelig?

For en tid tilbake hadde jeg en liten diskusjon på Facebook, og i den forbindelse kom jeg til å si noe som fort stoppet diskusjonen. Jeg sa at jeg ikke syntes Guds Ord var så vanskelig å forstå, og dette var tydeligvis en veldig provoserende uttalelse – så irriterende at vedkommende jeg diskuterte med ikke ønsket å diskutere mer.

Nå prøver jeg ikke å påstå at det ikke er ting i Guds Ord som jeg ikke forstår, men jeg tror ofte vi mennesker gjør ting mer komplisert enn nødvendig. Når Gud taler ønsker Han at vi skal tro det Han sier – ikke diskutere det i et teologisk refleksjonsforum. Guds Ord blir komplisert når vi ikke ønsker å tro det som står, og derfor søker å finne alle mulige andre forklaringer på hvorfor Han ikke mente det Han sa, og hva Han egentlig mente.

Grupper som Jehovas Vitner går så langt at de sier det er farlig å lese Guds Ord om man ikke har de riktige hjelpemidler, og selv om evangeliske kristne ikke går så langt beveger flere og flere seg i den retning. Spørsmålet blir så “Hvem har de riktige hjelpemidler?”, “Hvem har den riktige forståelse?” og så er debatten i gang.

Kan vi ikke bare tro Gud

Om jeg forteller min datter at hun skal gjøre leksene sine, så er det fordi jeg ønsker hun skal gjøre leksene sine. Om hun litt senere kommer til meg og sier at hun og noen venner har startet en samtalegruppe hvor de diskuterer hva det vil si å gjøre lekser, så vil mitt første spørsmål være: “Men har du gjort de leksene jeg bad deg om å gjøre?”.

Om hun da svarer at hun har memorert hva jeg sa, og til og med studert den greske betydningen av ordet “lekse”, ville det ikke imponere meg om det ikke har resultert i at hun faktisk har gjort leksene sine. Det ville nok være både enklere og mindre tidskrevende om hun bare satte seg ned og gjorde som jeg sa.

Når Gud i sitt ord ber oss gjøre noe vi innerst inne ikke har lyst til, har vi ofte en tendens til å lete etter gode unnskyldninger. Selv om vi egentlig vet hva vi burde gjøre, håper vi at vår unnskyldning vil rettferdiggjøre vår ulydighet, men når Gud sier noe så mener Han det han sier. Andre ganger prøver vi å bortforklare ubehagelige sannheter, fordi vi ikke helt forstår dem - som for eksempel det Jesus lærer oss om helvete.

Jeg tror aldri vi fullt ut kan forstå hvor forferdelig helvete virkelig er, og jeg skulle ønske ingen mennesker behøvde å havne der. Men Jesus taler med klare ord om dette sted og da er ikke min jobb å fullt ut forstå hva helvete er, men å tro Jesu ord og ta Hans advarsler på alvor. Jeg kan finne alle mulige teologiske forklaringer på hvilket ord Jesus brukte når Han snakket om helvete, hva ordet betyr og påpeker at ordet ikke ble brukt i det Gamle Testamentet, men det forandrer ikke på det Jesus sa.

Skal vi tolke, tro eller adlyde?

Problemet er at mange mennesker heller ønsker å tolke Bibelen enn å tro den – og de ønsker heller ikke å tro den før de forstår den.

Noen går så langt at om det er avsnitt de ikke synes passer inn i den tid vi lever i finner de tolkninger og forklaringer som gjør Bibelen mer tidsriktig. Men Gud behøver ikke å tilpasse seg den tid vi lever i. Jakobs brev 1:17 sier at hos Ham er det ingen skiftende skygge og for å si som Petter Dass “Gud er Gud, om alle land lå øde. Gud er Gud, om alle mann var døde.…”.

Det kan være lærerikt å sette seg inn i kulturen på den tid Bibelen ble skrevet og lese om de forskjellige skrifters bakgrunn. Det kan også være nyttig å lære om betydningen av ord og uttrykk som ble brukt på Bibelens tid, men det blir feil om vi gjør det for å bortforklare Bibelen.

Selv om det er ting i Guds Ord som kan være vanskelig å forstå, er Bibelens budskap tydelig. Budskapet blir bare vanskelig når vi prøver å tolke det med hodet i stedet for å tro det med hjertet. Fariseerne var kjent for å være de som forstod skriften. De var datidens teologer som hadde brukt mange år på å studere skriften. Men Jesu budskap til dem var:

Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv. — Johannes 5:39-40

Vi skal absolutt studere Guds Ord, men studiet i seg selv må ikke være hovedmålet. Om jeg ikke praktiserer det jeg lærer, vil mitt bibelstudium være meningsløst. Gud har ikke først og fremst gitt oss sitt Ord for at vi skal ha en samling historiske fakta eller for at vi skal utforme teologiske doktriner. I dag er det mange som går på Bibelskole for å lære mer om Bibelen og det er i og for seg fint, men om de ikke har tenkt å praktisere det de lærer burde de heller finne på noe annet.

Gud ønsker at vi skal lære å kjenne Ham

Gud ønsker å åpenbare seg selv for at vi skal lære å kjenne Ham. Han har skapt oss og Han vet hva som vil gjøre oss lykkelige. Derfor har Han gitt oss sitt Ord for at vi kan lære å kjenne Ham og leve slik Han ønsker. Du kommer ikke alltid til å forstå Ham, for Han er mye større enn hva vår forstand kan romme – og det er faktisk helt OK. Men om du tror på Ham vil du adlyde, selv når du ikke forstår. Det er jo egentlig det tro handler om.

Du behøver ikke å forstå hva noen sier for å tro dem. Hvis du har tillit til vedkommende, så tror du dem selv om du ikke fullt ut forstår hva de sier. Jeg vet for eksempel ikke helt hvordan en PC fungerer, men jeg har lært å bruke den, og så lenge jeg gjør det jeg har lært er den til stor hjelp. Det kan være lærerikt å lese litt om hvordan en PC fungerer, men jeg behøver ikke å forstå alt om hvordan en PC fungerer for å kunne bruke den.

Jesus sa at vi må vende om og bli som barn for å komme inn i himmelriket, (Mat. 18:3) og en av de ting som kjennetegner barn er at de har en evne til å tro ting de ikke forstår fordi pappa eller mamma sier det. Dette er det forhold Gud ønsker vi skal ha til Ham. Han ønsker at vi skal feste vår tro og tillit til Ham og Hans Ord.