• Ronald Gabrielsen

Hvordan leser du?


Hadde de første kristne noen Bibel? Vel, svaret er både ja og nei. De hadde Guds ord, men ikke satt sammen i en bok slik vi har den i dag. De hadde de gamle testamentlige skrifter, evangeliene og forskjellige brever og disse ble både lest, opplest og spredt rundt omkring.


Noen leste også skrifter som ikke ble tatt med i den Bibel vi har i dag, men de skrifter som ble tatt med i den Bibel vi har i dag var de allmenn godtatte skriftene. Historisk sett vet vi at det var mange på den tiden som ikke kunne lese og dette gjorde muntlige overleveringer mer vanlig. Når de kom sammen var opplesning av skrifter en vanlig ting og Paulus sier for eksempel til Timoteus «... Ta deg særlig av skriftlesningen ...» (1.Tim. 4:13). Vi vet også at de brevene Paulus skrev ble lest av forskjellige grupper, for i sitt brev til Kolosserne sier Paulus: «Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at brevet fra Laodikea også blir lest opp hos dere.» (Kol. 4:16).


Det er ikke tvil om at de første kristne hadde stor respekt for Guds ord og selv om ikke alle kunne lese hadde de på grunn av muntlige overleveringer godt kjennskap til hva Guds ord sa. I dag har vi kanskje Guds ord lettere tilgjengelig, for vi har skriftene samlet i en bok vi kaller Bibelen og i tillegg har mange den i flere forskjellige utgaver. I tillegg til å ha den i bokform har mange den også på telefonen eller nettbrettet. Men at vi har Guds ord lettere tilgjengelig, betyr ikke at vi har like god kjennskap til hva Guds ord sier. For det er ikke nok å bare lese Guds ord — det må åpenbares — og det åpenbares kun for dem som tar seg tid til å grunne på det.

Har vi mistet evnen til å grunne på ting?

Jeg husker da jeg var yngre, før mobiltelefonen ble alminnelig, da kunne jeg mange telefonnummer utenat — men i dag husker jeg nesten ikke mitt eget telefonnummer. Hvorfor ikke? Fordi man memorerer ikke telefonnummer lengre. Man har dem lagret på telefonen, slik at man lett kan finne dem fram når man trenger dem.


Eller kanskje du har brukt en GPS for å finne fram til en bestemt adresse. Hvis du har, vet du kanskje hvor vanskelig det er å huske veien til samme adresse igjen senere, om du av en eller annen grunn ikke har med GPS-en.


I dag har vi den informasjon vi trenger lett tilgjengelig og behøver ikke memorere ting på samme vis som vi gjorde før. Når teknologien fungerer gjør dette ofte mange ting lettere, men samtidig tror jeg også det har ført til at vi har mistet litt av evnen til å grunne på ting. Vi har det for travelt og det er lettere å bare lagre det på telefonen — og så kan vi bare hente det fram når vi trenger der.


Det er fasinerende å se hvor godt de første kristne kjente til hva både Jesus og de første apostlene hadde sagt. De kunne ikke slå opp vers på databibelen og hadde ikke bibelordbøker de kunne bruke til å finne bestemte vers. Men de kjente så godt til skriften at når de underviste var ofte deres undervisning direkte sitat av hva Jesus eller de første apostler hadde sagt.


Det er dokumentert at 2400 sitater av Klemens av Alexandria (150-212 e.Kr) er fra det vi dag har som Det Nye Testamentet. Tertullian, som var tilsynsmann for menigheten i Kartago, siterer Det Nye Testamentet 7000 ganger, der 3800 av disse stammer fra evangeliene. Dette er fasinerende når man tenker på at de ikke hadde de hjelpemidler vi har i dag. De som studerer dette sier at bibelsitatene i de tidlige kristne forfatteres verk er så omfattende at det meste av Det Nye Testamentet praktisk talt kunne rekonstrueres ved hjelp av disse, uten bruk av nytestamentlige manuskripter.


Selv om de ikke hadde de teknologiske hjelpemidler vi har i dag hadde de noe langt viktigere — de hadde evnen til å grunne og meditere på Guds ord. De hadde en åndelig hunger som gjorde at de ikke behandlet Guds ord overfladisk, men tok seg tid til å studere det grundig.

Hvem var Guds ord skrevet til?


Det er tydelig at de første kristne tok til seg hele skriften, også det som ikke var direkte adressert til dem. De kjente ikke til begrep som «dispensasjonalisme» og leste derfor evangeliene like flittig som de leste Paulus sine brev. Selv om Peters brev var sent til jødene, omtaler Peter i sitt andre brev Paulus sine brev som visdom fra Gud (2.Pet 3:15-16). De løftet ikke opp Paulus sine skrifter på en pidestall over evangeliene, eller brev som Jakobs brev eller Judas brev.


De delte heller ikke inn Guds Ord i et Gammelt og et Nytt testamente. Dette var noe som ble gjort mange år senere. Tvert imot så trodde de at «... Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning ...» (2.Tim. 3:16-17).


De tok til seg Guds ord som Guds budskap til dem og dette inkluderte også skriftene skrevet av Jesu apostler. Det står jo skrevet i Ap. 2:42 at «... de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære» som viser at helt fra pinsedagene hadde de en klippefast tro på at det apostlene lærte var Gudsinspirert sannhet, slik som Skriftene i det vi kaller Gamle testamentet. Ut fra det de første kristne skrev, er det også tydelig at de hadde en veldig bokstavelig forståelse av Guds ord. Det betyr ikke at når David i Salmene sier at trærne skal klappe i hendende så trodde de at trærne skal få hender å begynne å klappe. Men de omtolket ikke de ting som var skrevet eller tilla det metaforiske betydninger.


Da Paulus skrev sine brev sier har rett ut at «... det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå ...» (2.Kor. 1:13). Med andre ord skrev de brev man ikke behøvde å være teolog for å kunne forstå.

Hvorfor er dette viktig?

I dag flyter internett over med alle mulige lærer og teorier. Mye er bra, men det er også mye som ikke er så bra. For en tid tilbake hadde vi en ung mann i menigheten som var blitt radikalt frelst og satt i brann for Jesus. En dag kom han over noe undervisning på internett og han hang seg opp i noen detaljer og dette fasinerte ham. Men jo mer han lyttet jo mer ble han i tvil om andre ting. Jeg hadde mange samtaler med ham i denne perioden og det ble tydelig for meg at det ikke var Bibelen som gjorde ham forvirret — det var alle de forskjellige tolkningene av Bibelen.


Når han bare leste Bibelen og søkte å leve ut det den lærte ham, gikk alt fint. Men plutselig snek det seg inn tanker om at det som stod ikke skulle forstås på den måten som det stod. Dette førte til at han begynte å stille spørsmålstegn til andre ting og hva de egentlig betydde. Sakte men sikkert ble hans tanker «... ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus ...» (2.Kor. 11:3), og i dag lever han ikke lenger som en kristen.


Da slangen narret Eva til å spise av den forbudte frukt var hans hovedstrategi «Har Gud virkelig sagt?». Betyr «... for da skal dere dø ...» (1.Mos. 3:3) virkelig død, eller er det bare en symbolsk død? Ja, i dag er det ikke bare slangen som stiller spørsmålstegn ved det Gud har sagt. I dag blir man selv i menigheten nærmest opplært til å stille spørsmålstegn ved Guds ord og ikke ta det helt bokstavelig. Man blir regnet som intellektuell om man er litt kritisk og har en evne til å finne dype meninger i ting som egentlig er ganske enkle.


Om det er noe jeg tror vi trenger i dag så er det å komme tilbake til Bibelens enkle budskap og legge mer vekt på å leve i henhold til det den lærer oss. Selvfølgelig er det dype ting i Bibelen og avsnitt som kan være vanskelig å forstå. Men vi må ikke la de ting vi ikke forstår overskygge de enkle og klare sannheter i Guds ord.



9 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle